Se iøvrigt Dagens Næringsliv idag, artikelen "Litterær fløyelsrevolusjon" --------------- om bl.a. Gasspedal.
Saturday, January 17, 2009
About Me
- Name: Susanne Christensen
- Location: Berlin, Germany
Danish-Norwegian literary critic based in Berlin. On Norwegian ground associated with Gasspedal, Vagant, Klassekampen and Audiatur. Den ulne avantgarde, a collection of essays and reviews, was published by Flamme Forlag, 2011. This + this.
Twitter updates
Twitter Updates
www.flickr.com
This is a Flickr badge showing public photos from tigerclaws. Make your own badge here.
Archives
- April 2004
- May 2004
- August 2004
- September 2004
- October 2004
- November 2004
- December 2004
- January 2005
- February 2005
- March 2005
- April 2005
- May 2005
- June 2005
- July 2005
- August 2005
- September 2005
- October 2005
- November 2005
- December 2005
- January 2006
- February 2006
- March 2006
- April 2006
- May 2006
- June 2006
- July 2006
- August 2006
- September 2006
- October 2006
- November 2006
- December 2006
- January 2007
- February 2007
- March 2007
- April 2007
- May 2007
- June 2007
- July 2007
- August 2007
- September 2007
- October 2007
- November 2007
- December 2007
- January 2008
- February 2008
- March 2008
- April 2008
- May 2008
- June 2008
- July 2008
- August 2008
- September 2008
- October 2008
- November 2008
- December 2008
- January 2009
- February 2009
- March 2009
- April 2009
- May 2009
- June 2009
- July 2009
- August 2009
- September 2009
- October 2009
- November 2009
- December 2009
- January 2010
- February 2010
- March 2010
- April 2010
- May 2010
- June 2010
- July 2010
- August 2010
- September 2010
- October 2010
- November 2010
- December 2010
- January 2011
- February 2011
- March 2011
- April 2011
- May 2011
- June 2011
- July 2011
- August 2011
- September 2011
- October 2011
- November 2011
- December 2011
- January 2012
- February 2012
12 Comments:
Det er jo på mange måder en fin artikel, men hvis jeg må have lov at kommentere (jeg var jo - hvis nogen ikke skulle vide det - engageret i Gasspedal fra 2000 til 2006 (Audun mener bizart nok noget andet på det punkt, som det fremgår her)): Ét sted har småforlagsrevolutionen fejlet totalt og det er når det handler om at gøre den til en feministisk revolution også. Som historien fortælles nu er det nok en gang beretningen om de friske unge sønner som gør op med Faderen, institutionen. Dette er for mig dybt skuffende og jeg skal arbejde på at fortælle en anden historie en skønne dag, det kan jeg hermed love.
Den historien blir du ikke alene om!
Det lyder godt! :)
Og jeg ser fram til å se deg artikulere det. Så lenge det bare postuleres er det vanskelig å forholde seg til kritikken. Og så ser jeg fram til at noen også praktiserer det. Jeg er lutter øre.
Well, Paal, det er jo bl.a. ikke så svært at tælle. Den kønsmæssige fordeling i samtlige udgivelser fra fx Gasspedal, H Press og Attåt er præcis lige så skæv som institutionens, og de kvinder som har været involveret er alle faldet fra eller bliver skrevet ud af begivenhederne fra Bergensbrag og frem. Nu er det Audun og Jørn som i sokratisk dialog tegner op historien i Vinduet, fx undertegnede figurerer konsekvent som én der forbipasserende indgik i andre sine projekter ... well, måske nogen af os havde et eget projekt, inde i midten af det hele - det er bl.a. dette jeg gerne vil på sporet af. Men heldigvis er den største riot grrrl stadig alive and kicking, Judith Nærland.
Ja, kjønnsfordelingen blant forfatterne er påfallende. Merker sjøl et jeg er i en periode hvor det er en overvekt av mannlige forfattere blant de som interesserer meg. I andre perioder har det vært motsatt, det tror jeg er synlig blant annet på nypoesi.
At kvinnene faller fra/kvinnenes egne prosjekter: ser man på kvinnene som har vært involvert (du, Mariann, Kari), så kan man spørre seg om hvem som faktisk har inntatt de mektigste/innflytelsesrike posisjonene i institusjonen (for ikke å snakke om Knut Oterholm, en av mennene som har "falt fra"). Erv det et uttrykk for disse kvinnenes egne prosjekter, eller skyldes det andre ting? Uansett: ja, artikuler gjerne disse prosjektene, hvis de ikke kan leses ut av det dere gjorde og det dere gjør. Kjøper ikke helt at kvinnene blir skrevet ut av begivenhetene (selv om eksempelvis oppramsingen av involverte i Audiatur i DN i dag mildest talt var tendensiøs). Og føler heller ikke noe stort behov for å snakke på vegne av andre. Blant annet fordi "begivenhetene" også har vært preget av interessekonflikter.
Ja, apropos "oppramsingen av involverte", det går først op for mig nu at Christensen ikke er nævnt en eneste gang i DNs sag. Well, jeg orker forløbig ikke at artikulere noget i form af en strukturel kritik (andet end at sige til DN: WTF? Hvorfor klippe Christensen og Vidnes ud?!) - lige nu har jeg først og fremmest behov for at spore hvad der er sket siden 2000, med andre ord: et indadvendt projekt, så får vi se hvad konklusionen kan blive til senere. Jeg har ret og slet ikke tid og kræfter (for ikke at sige penge) til mere lige nu.
Føler for å sette dette litt i perspektiv: Artikkelen i DN, og saken i Vinduet, er tross alt bare to tekster. Selv om du føler deg "skrevet ut av begivenhetene" i ettertid blir veldig mye implisitt skrevet ut av den såkalte offentligheten i real time. Bøkene fra Attåt har så langt fått én anmeldelse, i svenske OEI. Kvinnene som har "falt fra" eks Gasspedal og nypoesi er involvert i Klassekampen, Morgenbladet, Aftenposten, Litlive, Vagant og Kritiker. At disse publikasjonene ikke finner bøkene fra Attåt interessante eller gode nok til å anmeldes er selvfølgelig helt legitimt. Og jeg er også klar over at det ikke er så enkelt som at de enkelte anmelderne kan gis ansvaret for publikasjonenes prioriteringer og vurderinger. Men likevel: det er noe med rollen og betydningen du tildeler de mannlige redaktørene av småforlagene her som overhodet ikke står i forhold til reel innflytelse, handlingsrom og framfor alt synlighet i institusjonen. På mange måter har dere langt mer priviligerte utsagnsposisjoner enn det jeg har som redaktør for Attåt.
Jo, Paal, men jeg interesserer mig for den historisering som er ved at dukke op, både når det gælder Information (der eksisterede en vis vilje til at single mig ud som helt eftersom jeg er dansk), Audun og Jørn i Vinduet og nu DN. That is not exactly herstory, så vidt jeg kan se.
Det mest åbenlyst grinagtige eksempel er jo selvfølgelig Flamme Forlag hvor to mandlige redaktører bygger op et katalog som består af 99% mandlige forfattere. Jeg ville ønske at der var nogen som interesserede sig for Eve Kosofsky Sedgwick og hendes teori om det homosociale, en ligelig fordeling (eller se for dig et katalog med (glup!) 99% kvindelige forfattere!) er svær at tvinge på udefra, hvor mange gange sidder vi ikke i alle mulige sammenhænge og udbryder på det mest primitive: "Vi må have flere kvinder!", for jeg siger jo ikke at viljen ikke eksisterer, men det er sørgerligt nok begæret som mangler, lysten findes ret og slet ikke, for da ville det bare flyde, det ville give sig selv. Jørn H. Sværens passion for poeten Claude Royet-Journoud har jo "selvsagt" ikke at gøre med noget så primitivt som kropsligt begær og identifikation, eller det ligger lissom i skyggen, for vi er jo på "et højere plan", men begæret er dér og tingen bare flyder fordi lysten eksisterer. Så vi kan vel bare konstatere at småforlagsrevolutionens begær ikke primært er feminint ladet. Men hvor kan jeg egentlig vende mig hvis jeg ville bygge lignende homosociale alliancer? Tjah ... men det er om ikke andet fint at se at en del nyere norsk samtidslitteratur faktisk flyder over af en slags "lesbisk" eller queeret begær, jeg tænker fx på tekster af Jenny Hval, Gøhril Gabrielsen, Ingrid Z. Aanestad, Kristin Berget og Inger Bråtveit. Jeg mener ikke at dette nødvendigvis handler om seksuel orientering, snarere handler det om at benzinen i maskinen er en anden, dermed tror jeg også det er en maskine som ikke behøver at tvinge sig til at rette op på nogen kønsbalance, det giver sig selv.
"Så vi kan vel bare konstatere at småforlagsrevolutionens begær ikke primært er feminint ladet." Det har du åpenbart helt rett i, selv om det at det ikke primært er feminint ladet hverken betyr at det utelukkende er maskuling ladet eller at det er homogent. Uansett: dette er langt i fra første gang at påpekningen av at kvinnene har "falt fra" brukes som en vag, implisitt kritikk av prosjektene og praksissene. Med fare for å tippe langt over: du fokuserer hele diskusjonen på det maskuline, homososiale begjæret, og at det virker eksluderende. Hva med det feminine begjæret? Er det eksempelvis en sammenheng mellom det og rollen du har havnet/plassert deg i? Som mann kan jeg ikke annet enn å be deg/dere være tydelige på dette begjæret. Litt flåsete, men ikke bare: jeg tror kanskje ikke at vi kan gi dere plass til det. Den plassen må dere ta selv. Og da igjen: betyr det at dere ikke har den plassen der dere jobber nå?
Tak for kommentar, Paal - det er min mening at vende tilbage til samtalen engang, men jeg ved ikke rigtig hvor og hvornår, vi får se.
Post a Comment
<< Home