Apropos Sarah Kane (som jeg skrev om), Nora Simonhjell får til et par af de ting jeg ikke klarede (som fx at mobilisere ubetinget entusiasme og kommentere Fosses oversættelse) i denne tekst.
Friday, March 27, 2009
About Me
- Name: Susanne Christensen
- Location: Berlin, Germany
Danish-Norwegian literary critic based in Berlin. On Norwegian ground associated with Gasspedal, Vagant, Klassekampen and Audiatur. Den ulne avantgarde, a collection of essays and reviews, was published by Flamme Forlag, 2011. This + this.
Twitter updates
Twitter Updates
www.flickr.com
This is a Flickr badge showing public photos from tigerclaws. Make your own badge here.
Archives
- April 2004
- May 2004
- August 2004
- September 2004
- October 2004
- November 2004
- December 2004
- January 2005
- February 2005
- March 2005
- April 2005
- May 2005
- June 2005
- July 2005
- August 2005
- September 2005
- October 2005
- November 2005
- December 2005
- January 2006
- February 2006
- March 2006
- April 2006
- May 2006
- June 2006
- July 2006
- August 2006
- September 2006
- October 2006
- November 2006
- December 2006
- January 2007
- February 2007
- March 2007
- April 2007
- May 2007
- June 2007
- July 2007
- August 2007
- September 2007
- October 2007
- November 2007
- December 2007
- January 2008
- February 2008
- March 2008
- April 2008
- May 2008
- June 2008
- July 2008
- August 2008
- September 2008
- October 2008
- November 2008
- December 2008
- January 2009
- February 2009
- March 2009
- April 2009
- May 2009
- June 2009
- July 2009
- August 2009
- September 2009
- October 2009
- November 2009
- December 2009
- January 2010
- February 2010
- March 2010
- April 2010
- May 2010
- June 2010
- July 2010
- August 2010
- September 2010
- October 2010
- November 2010
- December 2010
- January 2011
- February 2011
- March 2011
- April 2011
- May 2011
- June 2011
- July 2011
- August 2011
- September 2011
- October 2011
- November 2011
- December 2011
- January 2012
- February 2012
2 Comments:
Denne tekst:
Eit mørkt og illeluktande eksistensielt brygg
Ingenting blir lagt imellom i Jon Fosses omsetjing av Sarah Kanes skodespel Fedras kjærleik.
Av Nora Simonhjell
Kva er den umoglege kjærleikens vilkår? Kor langt er ein villig til å gå for det ein trur er kjærleik og stoltheita si skuld? Er noko sant berre fordi nokon seier at det er det? Sjølvsagt ikkje, men spørsmåla Sarah Kane (1971-99) reiser i Fedras kjærleik (1996) er like enkle som dramaet er ufyseleg, komplisert og uhyre interessant.
Fedras kjærleik byggjer på den antikke myten om Fedra. Den ulykkelege forelskinga hennar i stesonen Hippolytos utløyser ei tragisk handlingsrekke. Myten er kanskje mest kjent i den franske klassisisten Racines formstrenge versjon (Fedra, 1677). Replikkane er som presise øksehogg mellom dei dramatiske personane. Her finst ingen overflødige utdjupingar, scenetilvisingane er reduserte til eit minimum, og språket stilisert. Den gjennomsiktige måten Fosse nyttar nynorsken på i omsetjinga får fram den tvitydige ømheita i brutaliten, den underliggjande valden i språket, og forstørrar dermed konfliktane i Kanes originale handsaming av mytestoffet.
Tv-auge. Fedra gjer sjølvmord etter at stesonen har avvist henne, men legg att ein lapp der ho klagar han for valdtekt. Hippolytos er framleis prins, men her er han skildra som ein hamburgargumlande hyperrunkar, med firkanta tv-auge og bremsespor i underbuksa. Skodespelet startar med at han leitar etter ein sokk rein nok til å onanere i.
Det er altså ikkje nokon direkte attråverdig ung mann Fedra forelskar seg i. Han inkorporerer noko av den same framandkjensla og einsemda ho ber i seg. Dette er ei verd der tomheita er alt som er, sex noko ein har for å få tida til å gå og der råskapen ikkje har nokon grenser. Det incestuøse i relasjonen deira gjer forholdet umogleg, men attråa brenn i Fedra som ei intens besetting: «Eg kan merke han gjennom veggane. Nærveret hans. Eg kan merke hjarteslaga hans fleire kilometer borte. […] Det er noko mellom oss, noko stort og jævleg, kan du merke det? […]. Eg vil krype inn i han, finne ut kven han er.»
Kulturkritisk. Mot denne brennande kjærleiken finst inga fornuft. Hippolytos melder seg etter dei falske klagemåla. Kane sprengjer dermed det mytiske konfliktstoffet i dramaet innanfrå. Dette gjer ho ved å blande eksplisitte utsegner om seksualitet, brutalitet og språkleg refleksivitet saman til eit mørkt, illeluktande og putrande eksistensielt brygg av ømheit, fornedring, frekk kulturkritikk og utfordringar av etiske og religiøse normer. Hippolytos seier til dømes til ein prest: «Kva plagar deg mest, at sjela mi er øydelagd, eller at det er slutt på familien min? Eg held ikkje på å gjere ei utilgiveleg synd. Eg har alt gjort det. […] Eg har levd ærleg la meg døy ærleg.»
Gribbar. Hippolytos fungerer som eit svart hol i dramaet. Alle blir dregne mot han. Alle han kjem i kontakt med blir smitta av livsleden som omkransar han og fyller rommet rundt han som stank. Kane kler av lag på lag i det som vanlegvis blir oppfatta som moralsk åtferd. Ho viser at også i det skjørlevde kan det finnast eit indre normsystem og ein eigen moralkodeks. Hippolytos står fram som fleirtydig. Han har ein sterk sanningslengt i seg, men finn seg i ein situasjon der sanninga ikkje har nokon grobotn. Etter at han har skore halsen over på seg sjølv, seier han: «Om det berre hadde funnest fleire stunder som denne.»
Døden blir skildra som ei positiv kraft, og er den einaste hendinga der prinsen opplever å vere i nærleiken av noko ekte. Gribbar byrjar umiddelbart å ete av den døde kroppen hans. Dette er ein råskap som utleverer lesaren til seg sjølv, og det finst ingenting å gøyme seg bak.
Kane skreiv fem drama i løpet av det korte og hektiske livet sitt. Fedras kjærleik (Phaedra’s Love) er det tredje dramaet hennar som er omsett til norsk. Jon Fosse er redaktør for ein serie med omsett dramatikk på Samlaget. I fjor kom omsetjinga hans av Psykose 4.48, medan Finn Iunker omsette Må allereie i 2002. Serien er eit viktig bidrag til å gjere samtidsdramatikk tilgjengeleg. Det er viktig at den nye dramatikken blir lesen og ikkje berre spela, og omsetjingane tydeleggjer dramaet som litterær sjanger. Den sterke markeringa av Kane i serien viser posisjonen hennar som ein av dei sentrale yngre dramatikarane. Eg ser fram til også å lese dei to siste dramaa hennar i omsetjing.
anmeldelse
Sarah Kane
Fedras kjærleik
Omsett av Jon Fosse. 95 sider. Samlaget. 2009
Publisert 27. mars 2009
Publisert i Morgenbladet 27. mars 2009.
Post a Comment
<< Home