Det mest iøynefallende er imidlertid den uredde insisteringen på å undersøke vippepunktet mellom hva det er å fungere og hva det er å bare være, og at de begge nekter å slippe verdien av det formåls- løse. Det er befriende hvor rolig og innbitt de gjør alt dette – helt nedpå, uten å ty til ekstrem vold, ekstrem sæx, ekstrem sosial komplikasjon.

Flot kommentar fra Janike Kampevold Larsen her om Cathrine Knudsen: De langtidsboende (x) og Kristine Næss: Hannahs historie med Heddy (x). I det kommende Vagant 1/09 læser Jenny Högström iøvrigt sidstnævnte.