Saturday, October 17, 2009

Anmeldelse af Lisa C. Baudouin Lie og Stina Kajaso: Sons of Libertys udistanserte Hongi hjerter og hjerner spiddet av enhjørningens anti-transcendentale regnbågs hallojs rosa horfluff med en twist her.

1 Comments:

Blogger Fucked Up Forlag said...

Svar om Sons of Liberty

Klassekampen - 24.10.2009

AV IDALOU LARSEN

I Klassekampens Bokmagasin lørdag 17. oktober anmelder Susanne Christensen «SONS OF LIBERTYs udistanserte Hongi hjerter og hjerner spiddet av enhjørningens anti-transcendentale regnbågs hallojs rosa horfluff med en twist» av Lisa Charlotte Baudouin Lie og Stina Kajaso. Christensen skriver at i «bokas kranglevorne og ganske defensive forord» får «også Klassekampens teateranmelder IdaLou Larsen – et par satiriske spark».
Hun bruker deretter en del spalteplass på å polemisere mot det faglige nivået på min anmeldelse av Sons of Libertys «Swamped in sensation» som hadde premiere på Nationaltheatrets Torshovscene i 2007.
Christensen synes det er «ganske pussig» at jeg «insisterte – på å kritisere duoen for `ikke å kommunisere–» all den tid «en kritiker burde gjenkjenne en tradisjon med rike impulser fra dada, Antonin Artaud, og 70-tallets wieneraksjonister, det postdramatiske teatret i vår samtid og så videre». Det gjør altså ikke jeg. «I møtet med vilter performance» tviholder jeg på mitt «ufravikelige krav om kommunikasjon som et skjold mot kaos» i stedet for å «forsøke å være (åpen) i forhold til det faktum at uttrykket aktivt motarbeider et steinhardt, fornuftsmessig blikk som er innstilt på feilsortering».
Susanne Christensens teoretiske utlegning av min anmeldelse er imponerende, men noe fantasifull: Det eneste jeg anklager duoen for er å «snakke til hverandre, ikke til publikum», med det fatale resultat at selv om «de to snakker intenst og ivrig sammen i nærmere halvannen time», «er mesteparten av deres improviserte replikker så å si umulig å oppfatte. Diksjonen er dårlig, de artikulerer ikke, og med mellomrom ifører de seg løstenner i gull som gjør det enda vanskeligere å følge med». For å si det rett ut: Det var umulig å høre hva de sa.
Når de to kunstnernes uttrykksform samtidig gir inntrykk av at teksten er selve nøkkelen til forestillingen – jf. bokutgivelsens tittel – holder jeg fast på vurderingen jeg ga uttrykk for i Klassekampen 5. oktober 2007.

4:49 PM  

Post a Comment

<< Home