Monday, May 24, 2010

If they hadn't emigrated, she'd have been sent back to Bosnia. It's called voluntary repatriation. I don't think something you're told to do can be voluntary, and you can't really be repatriated to a place where half the original population is missing. It's a new place, you're not returning to it, you're going there for the first time.

Aleksandar om sin mor i tysk-bosniske Saša Stanišićs roman How the Soldier Repairs the Gramophone, som kom på norsk i 2009. Stanišić omtales også i denne fine artikel, og han kan træffes på Lillehammer.

3 Comments:

Blogger Fucked Up Forlag said...

Well, det ser sandelig ud til at jeg blander Saša Stanišić og Andrzej Stasiuk sammen ... om ikke andet, artiklen er relevant.

10:36 AM  
Blogger Bruno Angelface said...

held og lykke med intervjuet. stanisic plasserer seg fint på en allerede lang leseliste for sommeren, ser fram til å drukne meg i balkantragedie/komedie i volkspark friedrichshain.

5:00 PM  
Blogger Susanne said...

Ja, anbefales. Jeg blev vældig glad i romanen efter de første 100 sider. Og sjældent har jeg mødt en mere levende og intelligent forfatter. Den slags gør det nemt at være på arbejde.

9:34 PM  

Post a Comment

<< Home