I stedet for å deklamere at Hysteria står for en ny feministtrend, vil jeg si at utgivelsen er markant tredjebølgefeministisk, og på en mye mer vellykket og kraftfull måte enn det som var mulig på 1990-tallet, som var episenter for tredjebølgefeminismen med sterkt preg av queer og postkolonial kritikk rette mot hvit middelklassefeminisme. I dag er Den andre ikke alltid brun, det er ikke alltid hvite søstre som skal redde brune søstre. Hysteria gir for øvrig fanden i forbud mot essensialisme og rister på rumpa og afrohåret og revitaliserer menstruasjonsaktivismen.

Lillebitte anmeldelse af Hysteria her og læs endelig denne også. I Danmark findes også Friktion som er lige så brand new som Hysteria.

FREEDOM FREEDOM FREEDOM FREEDOM FREEDOM FREEDOM FREEDOM FREEDOM FREEDOM FREEDOM FREEDOM FREEDOM

Fantastiske Tania Ørum takker af efter lang tids tro tjeneste på Københavns Universitet. Fra nu af fortsætter hun som lektor emerita. Minder om denne fine bog. I næste uge finder et lignende arrangement sted til ære for professor ved allmenn litteraturvitenskap UIO Drude von der Fehr. Læs hendes gode bog.

“That's the girl who didn't take a shower since Kurt Cobain died,” schoolmates hiss about sisters Harper and Amber, the so-called “dirty girls” of Santa Monica's Crossroads School. The punk feminist high schoolers face some acidic barbs from haters while distributing their riot grrrl zine in this 1996 short doc. Plus 2013 reunion.

Problemet er, at den form for aktivistisk handling nemt bliver en navlebeskuende gestus: »At reclaime sin krop er en aktivistisk metode og handling, som er et symptom på en neoliberal kapitalistisk virkelighed, hvor vi kun kan tænke på vores eget selvs undertrykkelse. Det er vigtigt at evaluere sin måde at være aktivist på. Og når jeg evaluerer menstruationsaktivistiske tendenser, synes jeg, at det kollektivistiske potentiale i menstruationen – som er menstruationens vigtigste potentiale, og som rent faktisk kan transformere strukturer – er overset,« siger Bjørk Grue Lidin, redaktør for Hysteria, til Information om menstrauationsaktivisme. Mere om Hysteria her + her.

Den yngre Mühleisens historie fungerer som en cliffhanger som trekker den nysgjerrige leseren gjennom: Hvor høyt stiger hun i kollektivets hierarkier? Hvor tett kommer hun på Muehl? Hvordan utviklet kollektivet seg i overgangen mellom de utflippede 1970-åra og de kapitalistiske 1980-åra, og hva førte til Muehls uunngåelige fall? Muehl er en dansende, syngende, dadaistisk Fader Ubu, han dekonstruerer og latterliggjør sin egen makt, men ikke desto mindre er den et faktum, og det som skulle være et bevegelig, utopisk fellesskap stivner gjennom årene.

Om Wencke Mühleisen: Kanskje det ennå finnes en åpen plass i verden her + her. Mere her.