Villavejenes haver vokser vildt i juli måned, brombærbuskene står allerede fulde af bær og de store Douglas-fyrretræer strækker sig mod himlen som venligtsindede, mørkklædte præster. Rapport fra Rock'n'Roll Camp for Girls, Portland her. Samme sted i 2005.

Min bog kommer fra trykkeriet 10/11 og der planlægges Oslo-lancering 23/11. Prosa, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings medlemsblad, omtaler her.

En del essaydebat i det norske. Senest sætter Sissel Furuseth Camilla Collett i spil.

Jeg håber vi ses i Oslo uke 43. Mandag, tirsdag og onsdag på Oktoberfestival 20.15.

Hva er et løvetannbarn? Bilder melder seg øyeblikkelig på netthinnen: den gule blomstens evne til å bryte gjennom asfalten. Dens måte å overleve på, i generasjoner, ved å sende små helikopterfrø med vinden. I psykologien kaller man løvetannbarn for mønsterbrytere. Et mer faglig uttrykk for det samme er resiliens, en særlig motstandskraft som gjør at noen mennesker klarer seg bra, på tross av at deres livsbetingelser utgjør en risiko for å utvikle psykiske skader. Resiliens dekker ikke noen entydig strategi, mønsterbrytere kan komme ut av sosialt belastede mlijøer ved å vende seg utover og søke kontakt med andre, så å si velge sin egen familie, finne ressurspersoner i nærmiljøet som det lille helikopterfrøet kan koble seg på. De kan imidlertid like gjerne overleve ved å vende seg innover og gjøre seg resistente mot negativ påvirkning. Kanskje blir de drømmere som bruker sitt kreative overskudd på å ta kontroll over sin egen tilblivelse: De klarer å velge å i mindre grad bli skrevet av andre og i stedet skrive seg selv.

Anmeldelse af Elena Ferrante: Historia om det nye namnet her.

Alle klokker ringer på Retriever. Henning Hagerups essaysamling Metafysisk skrapjern er anmeldt i Vårt Land. Gode güd, hvad har det med mig at gøre? Jo, Hagerup har angiveligt vinge­klippet mig for mit misforståtte syn på den europeiske romantikken. No less! Hvis man kigger lidt dybere i denne "sag" så har Hagerup set sig sur på nogle linjer fra et interview. Men Hagerup, det er jo trods alt et interview, jeg har ikke selv skrevet dette, har jeg? Jo, jeg fik citatcheck, men det var ikke min intention i netop det interview at demonstrere mine kundskaber om den europæiske romantik, var det? Cheers, og tak for bogen som kom i posten, og de skyldbetyngede hyldester, tak for dem også. Mere norsk essayistik her.

Anmeldelse af Kathrine Aspaas: Rosa er den nye pønken i Bokmagasinet idag. Bonuskritik: Aspaas hævder tongue-in-cheek at hun forudså finanskrisen i 2008. That might be, men de clairvoyante evner slog ikke til på side 210, i en tekst fra februar i år skriver Aspaas under overskriften "Volkswagen foran": "Det dreier seg om mer enn å kvitte seg med dårlige selskaper. Det handler om aktivt å finne de gode, slike som Volkswagen."

Pietro, the professor Elena marries, uses his power passive-aggressively: he is simply unable to find his wife’s mind interesting unless it mirrors his own. “No one knew better than I did what it meant to make your own head masculine so that it would be accepted by the culture of men,” Elena writes.

Der er mange grunde til at hade denne artikel fra marts. Illustrationen er idiotisk, og omtalen af "Elena" og "Karl Ove" og det som angiveligt er årets to flavors i New York, og dermed resten af verden, er så smug at det gør ondt. Skrevet og publiceret fra verdens selvsagte centrum. Rothman er så fornøjet med sig selv at han i sidste sætning igen må understrege sit eget überelegante greb. Mere Ferrante her. Det minder mig om et citat en veninde sendte mig for nyligt, fra slutningen af Susan Sontags roman The Volcano Lover (1992): "I was afraid my anger would offend others, and they would destroy me. For all my certitude, I feared I would never be strong enough to understand what would allow me to protect myself. Sometimes I had to forget that I was a woman to accomplish the best of which I was capable. Or I would lie to myself about how complicated it is to be a woman, including the author of this book. But I cannot forgive those who did not care about more than their own glory or well-being. They thought they were civilized. They were despicable. Damn them all."