Portlandia blir et uttrykk for Carries selvironi, en kjærlig kritikk av det som er blitt indieånden fra 90-tallet, en gestus som kan være vel så viktig som den inderligheten Sleater-Kinney representerer. Modne rebeller holder kraften intakt i en vekselvirkning mellom å distansere seg og å brenne. Brownstein har intet til overs for band som kun engasjerer seg halvveis. Det er denne smittende energien som bærer hennes prosjekter,
og som også får denne boka i land.

Om Carrie Brownstein: Hunger Makes Me a Modern Girl her + her. Mere her + her.

Out now: En punkbønn i hænderne på min redaktør i Oslo. Shop her + her.

En punkbønn frisk fra trykkeriet 10/11. Mark as to-read here & kom på fest i Oslo 23/11.

#Grimes #Grimes #Grimes #Grimes #Grimes #Grimes #Grimes #Grimes 

Jeg har afleveret tekst #24 i min seks år gamle Vagant-spalte. Leitmotif er lotusblomster, derfra en surrealistisk sammengooglet mash-up af Echo Park Lakes historie, en lille rød trehjulet cykel, visne kernehuse så store som knyttede hænder, Anselm Kiefer, Mira Gonzalez, en skamferet lyserød bamse i et hjørne, økonomisk kollaps, zero growth poetry, punkaristokrati, Prince, Aase Berg, Chelsea Manning, Beatriz Preciado, globale modstands- bevægelser og Natascha Kampusch. Bladet er ude før jul, insha'allah.

Tidligere i høst var det diskusjon i noen ganske smale norske kulturaviser om kjønn og essay, altså sånne lange personlige artikler som trykkes i små litterære tidsskrifter. Temaet for debatten var: Er norsk essayistikk mannsdominert? Får menn som skriver essay mer oppmerksomhet og heder og ære enn kvinner som skriver essay?

Dette skriver Harald Eia her. Den obskure debat som Eia importerer og populariserer med sin kompis-på-bar-essaystemme stammer blandt andet herfra. Mit sidste minde om Eia her.