Én gang til, i langsom gengivelse:

– Dessuten: Hvorfor er det bare kvinner som blir beskyldt for å skrive "drop-out-litteratur"? Det finnes nok av puslete mannsskikkelser i samtidslitteraturen, men de blir som regel lest opp og ut, i en større sammenheng. Spørsmålet er hvordan kvinnene blir lest. Hvor stort? Får deres litteratur være eksistensiell, politisk, universell? Jeg tror dette betyr noe – hvor stort rommet får være, både i oss og mellom oss. I sin tur virker det tilbake på litteraturen: Hvis du blir lest "stort", er det opplagt at du også skriver "stort".
– Ansvaret for å utvide kvinners litterære repertoar ligger altså like mye på leserne, kritikerne?
– Ja, dette er i høy grad et spørsmål om lesemåter.

Bendik Wold og Hanne Ørstavik i ugens MB: Om feminin "drop-out-litteratur", en artikel med baggrund i Anna Holmströms tekst i Bang Varats olidliga ältande.