Én gang til, i langsom gengivelse III

Stikk i strid med kunstnerens intensjoner står jeg og tenker at de burde gis ut i bokform, trass i at hensikten altså er å frigjøre diktene fra bokens lukkede, innestengte form. Og de er så sterke og effektive i sin knapphet at jeg faktisk står i dette uoverskuelige blitzkaoset og leser alt sammen. Og forvirringen forsvinner. Så bra er det faktisk. Det er slike øyeblikk som gjør det verdt alt strevet. Og det er jo heller ikke sikkert at man noensinne åpner en bok, så det må jo anses som uvanlig vellykket, og dermed også veldig sjeldent. Det burde ikke fungere, og det faktum at det gjør det likevel, forsterker bare det allerede overbevisende tonefallet i diktene. Og det er vel også typisk, i denne situasjonen der man aldri helt vet hvordan det man ser, skal defineres, at den største beholdningen faktisk er litterær?

Tommy Olsson ser på kunst af Birgit Kalvatn, MB/17.

PS! Ikke gå glip af Olssons tredelte anmeldelse af Moodyssons seneste film på verdens bedste norske kunstkritik-side, første afsnit er at læse her.