Det er forsvinnende sjelden jeg går på konsert, men i slutten av 2001 så jeg The Fall i Malmö. De var vanvittig bra. Så bra at jeg så meg tvunget til å drikke store mengder øl og sprit for å styre min begeistring, og det forårsaket så klart et stort, svart hull for resten av kvelden. Men jeg skulle ønske at det ikke var noe hukommelsestap der, for alt tyder på at noe interessant skjedde. Jeg våknet naken og full av blåmerker i et fremmed rom som var nedlesset av kitschy rokokkomøbler. I hånden holdt jeg The Fall-vokalist Mark E. Smiths autograf, nedskrevet på baksiden av en tysk leges visittkort. Og ved siden av meg lå en transvestitt og insisterte på at vi skulle gjøre noe stygt og unaturlig. Jeg følte meg uhyggelig gammel. Eller i alle fall ganske voksen. Eller snarere post-ung.

Tommy Olsson om post-punk i dagens MB.

Tillægsoplysning 1: Tigerklør mødte Øyvind Ådland første gang til en koncert med The Fall på Roskilde i år 1996 (var det 1996) da hun intetanende hoppede på hans fødder. De skulle ikke genkende hinanden da Tigerklør flyttede til Bergen i 1999, andet end på pladesamlingen.

Tillægsoplysning 2: Tidligere idag købte jeg Richard Hell & the Voidoids, The Blank Generation. Post-punk, var vi nogensinde væk?