Monday, July 18, 2005

Next Stop Mumidalen: På propagandakursus for finlandssvensk litteratur & kultur lärer man meget nyttigt. Blandt andet hvordan Tove Janssons mumiunivers opstod. Hos den unge Janssons familie var traditionen således at man skrev aforismer på väggen mens man sad på utedo. En af de voksne i familien havde flottet sig med et Kant-citat, men Kant blev dog snart kommenteret: en tegning af en lille rund hvid trold blev skriblet på väggen - and the rest is history. Men hvad var det forresten lige mumitrolden havde at snakke med Kant om?

Jeg har netop genläst "Filifjonkan som trodde på katastrofer" - Her vasker filifjonken sine gulvtäpper i havet, således som man rent faktisk også gör ved havnen midt inde i Helsinki, da en frygtelig fornemmelse kommer over hende. Noget grusomt vil ske. Og denne gang er det ganske vist: en tornado viser sig i horisonten, en gigantisk og sublim tornado som snart skal smadre både hus og hjem. Filifjonken er rolig, det hun har frygtet er nu sket. Filifjonkan kunde inte röra sig. Hun stod still, alldelels still och kramade kattungen av porslin og tänkte: O min vackra, härliga katastrof ...