Først og fremst skal man være klar over hvor vanskelig dette er, og dette burde Gaarder ha tenkt på før han skrev kronikken. Man må holde seg unna litterære effekter. Det gjør at folk blir forvirret, og lurer på hva han egentlig mener. Det er å gjøre diskusjonen uryddig. Her er det viktig være på et dokumenterbart og rasjonelt nivå, og ikke hengi seg til metaforer og allusjoner - det er å be om konflikt.

Siger professor i socialmedicin B. Grünfeld som respons på stormen rundt denne af Gaarder skrevne tekst - i dagens KK som gang på gang stiller spørgsmålet om hvor langt man kan gå med retorik og litterære virkemidler.

Men nu skal det vel bemærkes at Gaarders retoriske greb (som jeg ser det) har en vældig heftig fremmedgørende effekt hvilket vil sige at teksten afslører sig som retorik vældig tydeligt. For slipper vi nogensinde for retorik og litterære virkemidler? Fool if you think so.