Truls Lie har interviewet filosof Jacques Rancière i Le Monde Diplomatiques augustudgave, en udgave som også indeholder en panegyrisk omtale af Guy Debords ouvre som netop er publiceret i samlet form i La France -- Men Rancière minder os bl.a. om:

Jeg mener relasjonell estetikk er en samtidig avart av en større tradisjon som er en del af moderniteten - ideen om at kunsten stre- ber etter å utslette seg selv, bli reel livsform. Denne ideen nådde en viss intensitet i begynnelsen af 1900-tallet, særlig med den russiske revolusjonen. Ideen var at malere ikke lenger malte på lerret, men innrammet en ny livsform. Relasjonell kunst er en slags sen avstikker av denne tradisjon, og jeg mener den noen ganger blir en parodi på denne tradisjon. Selvfølgelig bør vi ikke være for kjapt ute med å gjøre narr af relasjonell kunst, å si at det bare dreier seg om å "si til folk at det ikke er noe å se i galleriet, men vi kan godt diskutere." Men manifestasjonsformene til relasjonell kunst har vært svake.