Thursday, June 07, 2007

Nyt fra Herr Wold --------------- Svar er dukket op.

8 comments:

NN (cubaner/sjonglør) said...

Jeg skulle ønske unge Wold kunne trekke frem noen eksempler på poetisk praksis det går an å verdsette, noe han godt kan like å lese. Det blir for monomant negativt og galleoppgulpende, dette.

Og vis meg en rasjonell poet, eller eksempler på en rasjonell poesi. Det er nok mer sannsynlig at vi finner den varianten blant de brunflekkete.

Susanne said...

Ja, ikke sandt? Jeg tænkte det samme. Er det stadig bare NØH, GG og JEV som er top, Benny? Dér findes vel den efterlyste hverdagslighed ... Men så giv os da et eksempel på rationel poesi, hm?

I am cold/ If I close the window I will not be cold/ Therefore, I closed the window

Anonymous said...

Er ikke dette en debatt 80 år gamle herremenn pleier å starte ved jevne mellomrom? Reduksjonistisk og kategoriserende. Ikke bra.

NN (cubaner/sjonglør) said...

Jeg tror Bendik har lest for mye politisk teori. Rudolf Nilsen er vel den eneste som duger hvis denne logikken skal følges helt til døra.

http://www.youtube.com/jp.swf?video_id=LLRYo4V3HB8&eurl=http%3A//www.google.no/search%3Fhl%3Dno%26q%3Dkinetic%2Bart%2Byoutube%26btnG%3DS%25C3%25B8k%26meta%3D&iurl=http%3A//img.youtube.com/vi/LLRYo4V3HB8/2.jpg&t=OEgsToPDskIICCvQ9poBUkZkQ5_9C53Y

Anonymous said...

Øyvind Rimbereids kritikk mot lyrikernes "irrasjonelle" dragning mot romantikken er omtrent en million ganger bedre enn dette. Rimberid er jo konstruktiv når han peker på de begrensningene selve epoken legger på diktningens muligheter. Wold derimot, han foretar vel helst "irrasjonelle" personangrep, jfr. måten han omtaler opstad på.

Susanne said...

Næste kapitel kan læses her (nederst i kommentarfeltet).

Susanne said...

Bendik svarer lidt oplysende i DB:

- Så hva mener du bør gjøres?
- Lyrikken må komme seg forbi fascinasjonen for det tomme arket. Jeg synes den bør gjøre som billedkunsten, som etter årtier med undersøkelse av sine egne vilkår på 60-tallet åpnet opp for minimalisme og popart. Matias Faldbakken lyktes i å trekke konseptkunsten inn i romanen. Poesien trenger en slik fyr.

Susanne said...

Paal har en kommentar her.