Tuesday, January 15, 2008

Poenget mitt var at redaktørrollen også er en kreativ rolle - kommentaren [til Jahn Thon på dette seminar] gikk på det litt ensidige fokuset på de tidsskriftene som er drevet av forfattere eller "forfatterpretendenter", og på hvordan tidsskriftene blir uttrykk for en strategi som skal bane vei for forfattervirksomheten; det er ikke alltid forfatterne som gjør det mest nyskapende arbeidet i det litterære feltet. Thon var for så vidt inne på dette i det han sa om Rondo, der det var like mange kritikere som forfattere med i redaksjonen, og der disse rollene ikke var så skarpt atskilte som vi er vant til å tenke på dem som. En poet som Kenneth Goldsmith har tatt til orde for at vi ikke trenger flere "kreative" forfattere, men snarere forfattere som er kompetente kompilatorer og antologister, med den enorme mengden historisk tekst og daglige informasjonsstrømmer vi står overfor. Denne typen forfattere finnes på sett og vis allerede, og kalles redaktører. I kunstverdenen har man allerede for lenge siden omtalt kuratoren som den nye kunstneren. I førmoderne tid var ikke forfatteren en personlig størrelse - selve Mosebøkene er jo verket til et knippe redaktører.

Audun Lindholm i et interview i Bøygen som lanceres i Oslo idag.

3 comments:

Anonymous said...

Interessant!

skruplex said...

En interessant og bagvendt måde for Audun at sige at det ikke er de forfattere/tekster, som han kompilerer, men derimod ham selv, der er det interessante.

(kuratorer skal vel have et-eller-andet at kuratere eller?)

duplex said...

Hm, skruplex, poenget ser vel snarere ut til å dreie seg om «den enorme mengden historisk tekst og daglige informasjonsstrømmer vi står overfor», enn forfatter- eller redaktørpersonen?

Dette virker uansett mest som en polemisk bruk av en typisk Goldsmith-spissformulering. Og at ikke alle i litteraturfeltet først og fremst er opptatt av å idealisere Forfatterpersonligheten, er vel bare sunt?