Saturday, March 15, 2008

Anmeldelse af Annfelt, Andersen (red.): Når heteroseksualiteten må forklare seg her.

2 comments:

Susanne said...

Beklager overskriften = min afskedsgave fra Bendik, means something like this.

Susanne said...

Den opmærksomme avislæser vil have opdaget et par interessante korrespondancer i weekendens KK. Kjetil Gybergs kritik af Slavoj Zizeks bog "Violence" munder ud i en bemærkning om skrivestilen der i mit hoved lyder som den skitsmarte aktivists evige henvisning til æstetik som unødigt, uredeligt og ultimativt misvisende dill, han skriver:

"Dette er langt mer tiltrekkende tilnærminger. Og det er først når Zizek postulerer eksistensen av nettopp et etisk imperativ hinsides psykoanalysen, at boka egentlig blir interessant. Det kravet om likhet og rettferdighet som er utgangspunkt for enhver sann frigjøringspolitikk, kan ikke reduseres til misunnelse. Det er ikke et symptom. Men på veien til dette avsluttende punkt, går Zizek seg fullstendig bort i tidvis vittige, men ofte lettvinte begrepsrotasjoner. Den ubekvemme venstreliberaler kan derfor med fordel forfølge selvransakelsen andre steder."

Kaja Schjerven Mollerin er langt mere artikuleret og præcis i sin kritik af Jean Baudrillards skrivestil i sin anmeldelse af "Big Brother og andre virkelighetsillusjoner", hun skriver:

"Like fullt skal man ikke bare avvise eller overse de mange anklagene om intellektuell akrobatikk som er blitt rettet mot Baudrillard. Et sentralt spørsmål må i hvert fall være hvorvidt begrepsapparatet hans faktisk kan fungere som et analyseverktøy, et redskap som åpner for at man kan forstå og forholde seg aktivt og tilstedeværende til samtidsvirkeligheten, eller om det like mye oppfordrer til passivitet. Ikke minst melder dette spørsmålet seg i møte med det andre essayet i boka, «Den radikale tenkning», hvor Baudrillards resignasjon og manglende tiltro til at verden også rommer et endringspotensial, til tider grenser mot det dekadente. Dette har nok også sammenheng med den litt nonsjalante skrivestilen, der påstandene gjerne er flere enn argumentene og utdypningene. Eksempelvis kunne man ønske at de politiske implikasjonene av «Big Brother» - forholdet mellom tv og demokrati - ble mer enn bare så vidt berørt."