Det er få kunstkritikere som blir et populærkulturelt fenomen. Stort sett ingen – eller på norsk grunn bare én, Tammy Olsson. Olsson er kropps-slash-videokunstneren som på 00-tallet, i et anfall av post millennium tension, forvandlet seg til en av landets flittigste kunst- kritikere. Stilen er velkjent; de selvbiografiske innslagene, det intimiserende språket – en stemme som ofte synes å stamme fra en chandlersk film noir («Det var en mørk og stormfull natt») eller et kvalmeframkallende folkeeventyr («Kom inn i skogen, lille barn»).

Anmeldelse af T. Olsson: Knust - kritiske fragment 2000-2006 her.