Monday, July 14, 2008

Jeg og Bendik begynte allerede for seks-syv år siden å leke med ideen om å starte forlag, men det ble ikke alvor før pengene kom på bordet, sier Haagensen etter do-turen.

>>>>>>>>>> mediastrategiske flammer

10 comments:

Sigurd said...

- Det har ikke skjedd noe spennende i Litteratur-Norge på 40 år, sier Flamme-gründer nummer to, Bendik Wold.

Anonymous said...

Slutt å surmule, a

Susanne said...

At surmule og at være kritisk er ikke det samme, min populærkulturelle ven.

Denne blågger skriver vanligvis ikke debatindlæg, det har hun for travlt til, men kan ske et debatindlæg faktisk trænges hér, efterhånden.

mrtn said...

Mediastrategi er bare morsomt å høre på, og desto gøyere å gjøre narr av. Nå venter vi i nådeløs spenning på at forlaget faktisk gir ut _bøker_.

audun said...

Nå nå. Man skal da ikke skue hunden på hårene, eller mene sterkt om noen etter hva de tillegges av utsagn i en kjapp hjemme hos-reportasje. Skal man vel?

Intervjuer er som vi vet reklame, i heldige tilfeller folkeopplysning, og løsrevne intervjusitater ingenlunde noe å basere en litteraturdebatt på. Den måtte i så fall dreie seg om journalistikkens nivå.

Når så mye er sagt, bør det vel for skams skyld også nevnes at BWs egen Vinduet-artikkel om samtidspoesiens postulert begredelige tilstand fra i fjor, i mangt og mye nettopp var basert på ... løsrevne sitater. Altså fra intervjuer med de postulert begredelige. (Morsomt nok var samtlige av intervjutekstene (med ett unntak) signert polemikeren selv, uten at det sto oppgitt noe sted i polemikken.)

Men at den artikkelen mest handlet om profesjonsstrid (BWs begrep), og var et forsvar for et journalistisk språksyn og verdensbilde, vet vi jo fra før. Man har bare byttet side ved bordet, må vite. Eller annerledes sagt: Man kan ha flere profesjoner i hodet samtidig; av og til må de erte og denge hverandre litt, for at de hver på sin kant skal klare å opprettholde både selvforståelsen og motivasjonen. Og litt skarpere kanter har vel ingen her i landet vondt av.

Forresten, mrtn: Forlaget har gitt ut flere bøker allerede. Den første heter «Nils-Øivind Haagensen sa (jeg er i himmelen når jeg ser deg glad)». Vi har med andre ord ikke ventet 40 år forgjeves.

Mariann said...

Puh! For en lettelse! Jeg som trodde jeg måtte gå rundt og kjede meg i 40 år til.

mrtn said...

Audun: Jeg må nå tilstå at jeg har troen på intervjuet som sjanger, jeg. Derfor velger jeg å legge skylden på journalist og intervjuobjekt. Men som du sier: Ingen har vondt av skarpere kanter, bortsett fra noen, og jeg må innrømme at jeg så langt har frydet meg over Flamme forlags mediaprofil.

Og ja, jeg har lest både NØH og John Erik Rileys dikt. Men singler kan hvem som helst lage. Jeg vil se dem redigere større og lengre verk.

audun said...

Nå er jo en single, ifølge Wikipedia, «in the record industry (...) a song usually extracted from a current or upcoming album to promote the album». På det viset kan det være du har rett, mrtn, i at dette ikke er fullverdige bøker (ettersom metaforen tilsier at de er utdrag av noe større, kommende, ikke fordi de aspirerer to the condition of music, som all skrivekunst jo visstnok gjør), og at det så langt er promoteringens kunst flammene har utøvd. En del andre småforlag gir ut chap books, som er en fullverdig bokform med avsluttede verk og en egen tradisjon, miniatyrstørrelse eller ei. Disse forlagene velger altså å løfte frem denne ofte oversette tradisjonen, heller enn å lene seg mot musikkindustriens begrepsverden. Det er tross alt ikke størrelsen det kommer an på.

Insensatez said...

40 år lyder som en mild underdrivelse, er ikke den begredelige tilstanden i samtidspoesien en konstant?

Insensatez said...

DET DØENDE DYR I WEEKENDAVISEN
»Ha-ha,« siger han, [Philip Roth i intervju]. »Now you’re talking! Det ville være skønt med et 100 års moratorium på al snak om litteratur, at man lukkede alle institutter for litteraturvidenskab, nedlagde bogsektionerne, anmelderne. Læserne skulle være alene med bøgerne, og hvis nogen vovede at sige noget om dem, ville de blive skudt eller fængslet på stedet. Ja, skudt. 100 års moratorium på ulidelig, litterær snak. Man skulle lade folk kæmpe alene med bøgerne og genopdage, hvad de er og ikke er. Alt andet end denne snak. Eventyrsnak. Så snart man generaliserer, er man i et helt andet univers end litteraturens, og der er ingen bro mellem dem.«