Og så hadde den innfunnet seg, denne intime kontakten mellom gjenskinnet fra den elektriske lampen og gjenskinnet fra det hvite papiret, et strålende kosmos var blitt født som hadde hypontisert ham med det blendende lyset sitt, og enda en gang hadde han kunnet skrive en av disse kritiske artiklene som tydet på en større begavelse enn den han faktisk var i besittelse av og som særlig røpet en selv- disciplin som han slett ikke hadde, en selvdisciplin som han ene og alene skyldte det pupilløse, allmektiget blikket fra papiret.
Papirets hvite, blanke himler.

Litteraturkritiker på Dagbladet (en fiktiv dansk avis) Ole Jastrau i et øjebliks epifani. Fra Tom Kristensen: Hærværk, 1930