Monday, March 30, 2009
Friday, March 27, 2009
Apropos Sarah Kane (som jeg skrev om), Nora Simonhjell får til et par af de ting jeg ikke klarede (som fx at mobilisere ubetinget entusiasme og kommentere Fosses oversættelse) i denne tekst.
Thursday, March 26, 2009
Friday, March 20, 2009
Vagant 1/09 er endelig i trykken nu, puh. Udover en massiv sektion om filosofen Peter Sloterdijk har vi bl.a. Jenny Högström om Kristine Næss, Morten Auklend om Simon Stranger, Tommy Olsson om Bruno K. Öijer, Cathrine Strøm om Aki Salmela, UKON om Das Beckwerk, Scott Rettberg om elektronisk litteratur, Øyvind Berg om Øyvind Ådland + nye tekster fra den ådlandske + et uddrag af Peter Laugesens oversættelse af Finnegans Wake + meget mere. Skulle være til at få fingre i fra den 21. april.
Det mest iøynefallende er imidlertid den uredde insisteringen på å undersøke vippepunktet mellom hva det er å fungere og hva det er å bare være, og at de begge nekter å slippe verdien av det formålsløse. Det er befriende hvor rolig og innbitt de gjør alt dette – helt nedpå, uten å ty til ekstrem vold, ekstrem sæx, ekstrem sosial komplikasjon.
Flot kommentar fra Janike Kampevold Larsen her om Cathrine Knudsen: De langtidsboende (x) og Kristine Næss: Hannahs historie med Heddy (x). I det kommende Vagant 1/09 læser Jenny Högström iøvrigt sidstnævnte.
Flot kommentar fra Janike Kampevold Larsen her om Cathrine Knudsen: De langtidsboende (x) og Kristine Næss: Hannahs historie med Heddy (x). I det kommende Vagant 1/09 læser Jenny Högström iøvrigt sidstnævnte.
Wednesday, March 11, 2009
Hva var ambisjonen til 90-tallets Vagant?
I hvert fall ikke å slå fast at forfattere av typen Ole Robert Sunde og Tor Ulven automatisk var viktigere eller skrev mer «korrekt» enn Roy Jacobsen eller Lars Saabye Christensen. Men en av de viktigste oppgavene vi påla oss selv var å framheve forfatterskap som delvis ble forsømt i offentligheten, samtidig som vi ville uttrykke vår skepsis til litterært reklamespråk og sjablonger av det slaget som florerer i massemediene. Naturlig nok ble vi derfor nå og da ansett for å være langt mer rigide enn vi var, og denne situasjonen trivdes vi dårlig med. Vi ønsket å være med på å utvide det litterære rommet, ikke å gjøre det mindre, sier Hagerup.
I hvert fall ikke å slå fast at forfattere av typen Ole Robert Sunde og Tor Ulven automatisk var viktigere eller skrev mer «korrekt» enn Roy Jacobsen eller Lars Saabye Christensen. Men en av de viktigste oppgavene vi påla oss selv var å framheve forfatterskap som delvis ble forsømt i offentligheten, samtidig som vi ville uttrykke vår skepsis til litterært reklamespråk og sjablonger av det slaget som florerer i massemediene. Naturlig nok ble vi derfor nå og da ansett for å være langt mer rigide enn vi var, og denne situasjonen trivdes vi dårlig med. Vi ønsket å være med på å utvide det litterære rommet, ikke å gjøre det mindre, sier Hagerup.
Subscribe to:
Posts (Atom)