Saturday, August 07, 2010

Man behøver ikke å oljesponse kreativitet. Det er nok å forlate boligen og legge ut på vandring. Reis til du ikke kjenner deg igjen. Reis til du blir redd. Bo der til du ikke er redd lenger, til du kan snakke med folk. Kom deg hjem før du forsvinner. Skriv en bok om noe du ikke kan noe om, deretter en om noe du kan ut og inn. Lær deg et språk som ikke er fransk, tysk eller engelsk. Skriv hver dag, selv når du ikke har lyst, selv når du er tom for ideer. Eller motsatt: Slutt å tenke på skrift som en åndelig geskjeft, og se heller forfattervirksomheten som et sosio-økonomisk prosjekt.

Gunnar Wærness i samtale med Audun Lindholm i Vagant 2/10

5 comments:

Rasmus Graff said...

hæ, citerede det samme på min blog 12. juli. det giver sgu mening ad helvede til mening det wærness siger der

Susanne said...

I know. Jeg ville bruge citatet, det er den slags man bør brodere og sætte op på væggen, ikke sandt? Fik endelig læst interviewet færdig igår, men gad ikke skrive det ned, så dette er copy-paste fra Grafen himself :-)

Rasmus Graff said...

det burde helt klart broderes!

Professor Drittsekk said...

"Og så får jeg se inn i problemets kjerne:
tror jeg at poesien er uavhengig, slik min
huleboertilværelse kan synes å understreke? Slik jeg
vil den skal være? Ikke i det hele tatt. Poesien er så
transparent at den tar farge av hvilket lerret som
helst. Diktsamlingen og undergrunnstidsskriftet er
relativt konnotasjonsfrie og forholdsvis blanke av
mange årsaker, men mest fordi de er uten
inntjeningspotensiale. De lukter museum og det som er
på museum har gått ut av bruk. Ironisk nok er det
dette som er mitt foretrukne utgangspunkt. Å skrive i
en diktsamling er å male sitt dikt over fargen
"blank", "tidløs" eller "kjedelig". Å skrive for
[Insert huge oil company here] er å male på lerretet "internasjonalt selskap"
eller "fossil energi". Hva skulle jeg skrevet der? og
med hvilken sterk og ugjennomsiktig farge? Hva betyr
det plutselig å si "jeg er et tre"?"

Gunnar Wærness, ad omveier, forklarer hvordan det kan være uutgrunnelig vanskelig å selge ut. Hva betyr det egentlig å skrive "jeg er et tre" på betalt oppdrag for et kjempekonsern?

Fin fyr.

Susanne said...

Du klæder dit navn godt, Professor.