Halims drøm om kjærlighet brister, og vill av kjærlighetssorg, i en tilstand av semipsykose, løper han rundt i Stockholm med en pistol i den ene hånden og en stjålet mobiltelefon i den andre. Den symbolske betydningen er klar: telefonen tilhører en ansatt på Dramaten, og kunne vært hans forbindelse til den sentrale kulturen, til en form for kreativ oppdrift, mens pistolen selvsagt er det motsatte, muligheten for å for alvor å føkke ting opp.

Om Et øye rødt i 2005 her. I Jeg ringer mine brødre findes også valget mellem våbenet og telefonen. Amor minder på mange måder om Halim. Her læser forfatteren, her findes teksten i kronikform, og her en vigtig analyse af Khemiris brev til Beatrice Ask.