Jeg vet ikke om jeg og Susanna helt meshet før konserten, altså det du hører på innspillingen. Det er ganske delt på låtskriverfronten. Men vi nærmet oss hverandre som to sky rådyr med hver våre territorier og kastet små blader over hekken. Dette passet med inspirasjonen fra Maya Deren, hvor sekvensene og bildene er tydelige og renskårne, og samtidig bygger opp et helvetes indre kaos. Og selve sangen, åndedrettet, skapte fellesskapet. Jeg tror dermed musikken, slik den ble framført live hjalp oss veldig med å finne sammen til slutt. Også det at vi kunne bruke effekter til å forlenge (eller miste) oss selv, var viktig. Susanna gjennom masse distortion og Jenny gjennom masse distortion er noe annet enn et clean signal. Og vi blir andre vesener med effekter, andre kropper, og jeg tror mer enn noe annet at det gir oss mot.

Et lille fraklip fra En punkbønn. Jenny Hval taler om samarbejdet med Susanna Wallumrød, live-pladen Meshes of Voice. De fremfører Meshes for sidste gang i Ghent idag.