I det som ved første augekast kan sjå ut som eit tilfeldig utval tekstar, ser vi etter kvart eit avgjerande fellestrekk som er høgst relevant for den samtidige scenekunsten: Det dreier seg om ein form for kamp, utkjempa gjennom estetikkens opningar og avgrensingar, og kunsten forstått som del av ein kultur- og samfunnspolitisk kamp, kor dystopien stadig støyter opp mot utopien.

Anmeldelse af 25 i Morgenbladet idag

Att vara kritiker är att sitta mitt i oron över att det kanske faktiskt inte, på ett djupare plan än den rena konsumentupplysningen, finns någon mening med det man gör, det vill säga: att ta ansvar över insikten att det finns frånvant spökbrus. Att man kanske aldrig kommer nå frem till ett samtal på lika villkor. Det är med andre ord precis som det brukar vara i livet. Och jeg antar att det är den här oförmågen till møte, den här ensamheten, som vi egentligen borde kalla för ärlig och trovärdig realism.

Aase Berg i 00TAL #30-31 2009. Plus medfølgende bog

There's no escape from Patti. She's so high you can't get over her. She's so low you can't get under her. She's so wide you can't get around her. If you make your bed in heaven she's there. If you make your bed in hell she's there. She's everywhere. Woo! Help me somebody

Anmeldelse af Sofi Oksanen: Utrenskning ------------- her

Candy had Kim Novak's looks and Jackie had the delivery. Both of them were ahead of their time, but they didn't live long enough to see the time they were ahead of. "Pioneers without a frontier," as Andy Warhol would say.

Fra Patti Smith: Just Kids ---------- Mere her + her

That's it, I'm getting into numerology. Præcis som Unica Zürn. Jeg har bidrag i disse to bøger, og de ligner mistænkeligt på hinanden.

Zara innprentet seg dette ordet, og da mor var ute, gikk hun bort til bestemor og sa ordet. Bestemor satte øynene i henne, så rett på henne for første gang, og Zara hadde følt hvordan blikket rant ned gjennom strupen mot hjertet, og hun følte en stramning i hjertet, og det rant fra hjertet til magen og magen begynte at vri seg, og det rant ned i beina som begynte å skjelve, og fra beina rant det ned i føttene så det begynte å stikke i fotsålene og hun følte seg varm, og bestemor hadde smilt.

Russiske Zara får kontakt med sin estiske bedstemor. Fra Sofi Oksanen: Utrenskning. Anmeldelser her + her og interview her