Siden dadaistenes herjinger de første tiårene av forrige århundre, har negasjon av etablerte verdisystemer gått som en sort åre gjennom kunsthistorien. I dag har blasfemi og profanering igjen inntatt avisoverskriftene, og da ikke først og fremst i kulturseksjonene: «Retten til å krenke» forsvares nå over hele det politiske spekteret som en av det skandinaviske storsamfunnets pillarer. Samtidig beskyldes kulturradikale for ukritisk å ha dyrket en hedonistisk livsutfoldelse uten samfunnsbyggende siktemål – og kunstnere for å være provokasjonsstrateger som hyller den overskridende handlingen for dens egen skyld. Alt mens forfatteren av en pamflett med tittelen «Ekstremistan» nylig tok til orde for en ny norsk patriotisme. Inn i dette vepsebolet av motstridende ideologiske linjer – hvem sa at idékampen var død? – sender nå Håvard Rem sin Innfødte skrik, historien om black metal i Norge.

For en indledning! Audun Lindholm skriver om Rems bog i KK