Saturday, August 21, 2010

Anmeldelse af Pia Juul: Mordet på Halland ---------- her.

3 comments:

Susanne said...

Anmeldelsen er iøvrigt dedikeret til Marius Aronsen, redaktør i Bokklubben Nye Bøker, som sagde så mange idiotiske ting om "smal" litteratur versus kriminallitteratur i Klassekampen 04.08.10 at jeg bogstavlig talt rev avisen i småstykker efter endt læsning.

Susanne said...

– De nye forfatterne har utdannet seg på en annen måte. De har blitt lært opp til å være opptatt av det litterære uttrykket, og er kanskje litt vel introspektive, sier Aronsen, men understreker at det finnes hederlige unntak, som for eksempel Henrik H. Langeland.

– Her til lands er det bare Anne Holt som har turt å utrope seg selv til forteller, heller enn forfatter.

Jakten på gode historier og fortellinger fører dermed norske lesere bort fra den nye skjønnlitteraturen, og mot krimhyllene. Men Aronsen ser ikke bort ifra at en eventuell svinging tilbake mot narrativet i norsk litteratur kan demme opp for krimbølgen.

– Det er et sug etter gjenkjennelse, det å bli plassert i en sammenheng, og dette tror jeg historien og fortellingen er flinkere til å oppfylle enn den smale, introverte litteraturen.

Men denne måten å skrive på har ikke stått særlig høyt i kurs i Norge, og da særlig ikke innenfor akademiske og indre litterære sirkler, mener han.

– Det å være en klikk som står imot det breie og populære gir en egen glede for mange, tror jeg, sier Aronsen.

– Litteratur som er selvrefererende blir regnet som den fineste kunstformen, sier han.

Anders Heger, forlagsredaktør i Cappelen Damm, stemmer i hylekoret:

– Det er bare å se på Saabye Christensens «Halvbroren», sier han.

– Den er jo nettopp prototypen på den typen bøker vi snakker om. Stor, lett tilgjengelig, høyverdig, elsket av befolkningen.

– Den fortellende romanen har alltid stått sterkt i Norge. I Sverige og Danmark har man hatt et skarpere skille der eliten har dyrket det vanskelig tilgjengelige, smale og litterært modernistiske.

At denne tradisjonen har vært til stede i Norge, betyr ikke at det ikke eksisterer en forestilling om at det som er forestilling om at det er noe suspekt ved den lett salgbare romanen, mener Heger.

– Du finner det ikke blant vanlige mennesker, men i litteraturens skravlende klasser, der eksisterer denne forestillingen i stor grad.

Susanne said...

Jeg elsker når kulturkamprobotten går i stykker til sidst:

"At denne tradisjonen har vært til stede i Norge, betyr ikke at det ikke eksisterer en forestilling om at det som er forestilling om at det er noe suspekt ved den lett salgbare romanen, mener Heger."

Faen, det lyder jo næsten som vanskelig tilgjengelig, smal og litterært modernistisk poesi.