Anti-elitismen fungerer ikke lenger demokratiserende, og kravet om litteratur tilpasset massene minner i realiteten om masseforakt, eller slik Skarpenes skriver: «’Det der er ikke noe for oss,’ sier den franske arbeiderklassen om den ‘høye’ kulturen (Bourdieu), og det samme sier den norske høyt utdannede middelklassen om tilsvarende former for kultur.» Redaktørene i n+1 peker på den perverterte Bourdieu-posisjonen som ligger bak slike fraser, og imøtegår den med José Ortega y Gassets argumentasjon i La rebelión de las masas (1930). Ortega y Gassets grep var å underkjenne de sosiale distinksjonene til fordel for de eksistensielle: «Den mest radikale inndelingen av menneskeheten er utvilsomt den som skiller mellom to ulike klasser av skapninger: de som krever mye av seg selv og som påtar seg vanskelige oppgaver, og de som ikke fordrer noe spesielt, og for hvem det å leve utelukkende er å være det de allerede er.» Et skille som gir gjenklang hos Skarpenes, mellom de som «uttrykker at kultur har en danningsfunksjon» og dem som «vektlegger at kultur primært blir brukt for å slappe av eller la seg underholde».

Et afsnit fra Vagants leder #2/2011 ---------- Teksten findes her.