Sunday, August 21, 2011

Det er greit med en litterær fremstilling av en fremmedgjort som er utsatt for rasisme i Paris, men skal vi belemres med middelmådighet, fordommer og usannheter for å tekkes ytringsfrihet, fordi redaktør- ene er redd for å legge lokk på debatten? Det bør være en redaktørs ansvar å være både autoritær og pedagogisk, hun skal lede, refusere, korrigere.

Runar Døving svarer Cornelius Jakhelln i Morgenbladet.

4 comments:

Gro said...

Jakheln leste jeg i morgenbladet og syntes den var dårlig med sin enkle offerretorikk ispedd disse erfarings-fortellingene som skal gjøre teksten mer "troverdig" - derfor ble jeg paff da jeg var innom twitter og så hele feeden var fylt av hyllester om hvor bra denne artikkelen var. Og kudos til deg, Susanne, du var den eneste jeg så som var kritisk. Jeg har selv erfaring med å vokse opp blant samer, kvener, finner og tatere. Det går helt fint.

Fucked Up Forlag said...

Tak, Gro. To skrapøjede veninder havde uafhængigt af hinanden ganske kritiske læsninger af Jakhellns tekst, min kommentar på Twitter sprang ud af dette tankefællesskab. Ellers synes jeg nok at de kritikværdige momenter er ganske oppe i dagen, og er som dig overrasket over det enorme, godmodige Twitter-klem ("Dette er en stærk tekst" og så videre) som teksten modtog ved dens publicering. Den affektive essentialisme har åbenbart gode kår post-Hjernevask.

Fucked Up Forlag said...

Susanne Christensen er Fucked Up Forlag.

Bruno Angelface said...

Loud & proud!