De norske tabloidaviser er igang med at kåre årets norske plader. Nu er det desværre begrænset hvor meget norsk musik jeg lytter til, så min liste har internationalt tilsnit og ingen rangering. Boblere her.

Jenny Hval: Innocence Is Kinky
Susanna Wallumrød: Jeg vil hjem til menneskene
Vår: No One Dances Quite Like My Brothers
Iceage: You're Nothing
Savages: Silence Yourself
Chvrches: The Bones Of What You Believe
Marnie Stern: The Chronicles of Marnia
Potty Mouth: Hell Bent
Lee Ranaldo & the Dust: Last Night On Earth
+ hvad som helst Kim og Thurston nu holder på med
Honorable mentions fra 2012:
Chain and the Gang: In Cool Blood
The Hive Dwellers: Hewn From The Wilderness

Audiatur har i 2014 valgt at invitere værker, snarere end poeter. Jeg kan nævne en del poeter som allerede er offentliggjort på Audiaturs Facebook-side, nærmere information er snart tilgængelig på festivallens netside. Følgende er inviteret: Franco "Bifo" Berardi, Lisa Robertson, CHATEAUX bokförlag för poesi, Julie Sten-Knudsen, Sean Bonney, Uljana Wolf, Cecilia Vicuña, Joshua Clovers oversættelse af Jean-Marie Gleize, Tomas Espedal, Jena Osman, Fredrik Nyberg og Vít Havránek & Zbyněk Baladrán. 3. til 5. april i Bergen.

On the phone this morning to Sylvère who's in East Hampton I was talking about reading. How I like to dip into other people's books, to catch the rhythm of their thinking, as I try to write my own. Writing around the edges of Philip K. Dick, Ann Rower, Marcel Proust, Eileen Myles and Alice Notley. It's better than sex. Reading delivers on the promise that sex raises but hardly ever can fulfill – getting larger cause you're entering another person's language, cadence, heart and mind.

Page 207. Reading I Love Dick (1997) by Chris Kraus for the third time.

Alligevel virker det som om vi deler en fascination for Berlin, hvor vi begge bor eller har boet, som specielt igennem 80'erne var et slags grundmetafor i postpunken; den splittede by, den splittede sjæl. David Bowie med et rødt lyn ned over ansigtet, som om han forudså sin relation til byen delt af muren. Et ikonisk billede, som gjorde dybt indtryk på mig, er fra Christiane F. – Wir Kinder vom Bahnhof Zoo (1981); de unge som løber gennem et tomt indkøbscenter, de smadrer glas på vejen, de lever et øjeblik, og Bowie synger "Heroes" – den fantastiske, langstrukne guitartone lyder som en bøn.

Jeg har anmeldt Torgrim Eggens bog om Berlin til næste nummer af Prosa, ude før jul. Lurer på om det bilfirma som nu flasher sit logo som Saurons onde øje nede på Todestreifen har fået lov på grund af produktplacering by romantic association i Christiane F.

Formen er hysterisk lekende og ambisiøs. Teksten er som en komedie hvor hodet og kroppen danser ute av takt og uten forbindelse. De mange pornografisk dvelende avsnittene skiller seg stilmessig ut fra resten, og poenget om mental- og stilmessig oppløsning vises grafisk når Lukas er beruset; teksten blir til sprengte dikt eller tomme sider. Lukas’ elskerinner går rundt som undrende barn med store øyne, de virker demonstrativt ukulturelle og tar ingen av Lukas’ mange referanser. Til gjengjeld vil jentene ofte pule, og pulingen blir beskrevet som sett gjennom en omvendt kikkert; et angstpreget blikk gjør kvinnekroppen underlig insektaktig.

Revisiting Stig Sæterbakken anno 1993, anmeldelse af Det nye testamentet som netop nu genudgives. En 25-årig Knausgård med en blufærdig anmeldelse her.

Yesterday I met the sassiest boy in America, also known as Ian Svenonius of Nation of Ulysses, The Make-Up and currently Chain and The Gang. I warmly recommed the satirical essays in The Psychic Soviet (2006) and Supernatural Strategies for Making a Rock 'n' Roll Group (2013) that I wrote about in Vagant #2/2013. Amongst other things Mister Svenonius and his band were allies to the Riot Grrrl movement and toured with Bikini Kill, Bratmobile and Slant 6. Here's an early 90s flyer. If you happen to have Maximumrocknroll #105 or know where to get it, please report to the main office. Further reading here.