Apropos det smalles død: Man påstår at den realistiske litteraturen handler om mennesker og fortellinger, mens den eksperimentelle litteraturen utelukkende handler om språk, og at selv om disse avantgardistiske sprellene er morsomme, så er det tross alt bare språklige eksperimenter. Mens den viktige litteraturen liksom er den der du finner "virkelig mennesker" og "virkelige fortellinger". Og det er fullstendig feil, dessuden er det politisk farlig. Blandt annet fordi det er en måte å si at språk ikke er viktig på, mens vi jo vet svært godt etter hvert at språk ikke minst handler om hvem som får uttrykke seg og hvem som ikke kommer til orde. Hva språket utestenger. Og det gjelder å finne steder i språket som lar folk få snakke. Se på svart slang i USA - slangen dreier seg først og fremst om å skape et fristed der det er tillatt for svarte å uttrykke seg. Det er selve hjertet i kulturen. Og å snakke nedsettende om språket til folk er drepende. Det er det samme som å si; "Dere får ikke eksistere. Vi liker ikke språket deres. Dere får holde kjeft." Så for meg ligger det alltid veldig mye politikk bak såkaldte stilistiske spørsmål.

Gode pointer kan ikke gentages for mange gange. Her er det Kathy Acker som, kort før sin død i øvrigt, interviewes i London af Ingvild Burkey og Trude Kleven til Vagant 2/1997 -- Tigerklør er på frydefuld vis plugget ind i høstens arbejdsstation på Östermalm: en brat stigning i social klasse, fra Bagarmossen via Södermalm til Östermalm, med krystallysekrone i loftet. Fint nok, bare nettet virker. Hvilket det gør nu.