Anmeldelse af Cathrine Holst: Hva er feminisme ---------- her.

Fett verkar meir ujamt enn sitt svenske førebilete Bang, då siktar eg til dei litt ulne overgangane mellom kritikken som viser seg gjennom det ein kunne kalle «estetiske» nivå, og dei meir «politiske» nivåa. Eg trur dette speglar ei polarisering internt i feminismedebatten som nettopp Fett med tida kan vere med på å jamne ut. Der den politiske fløya i Noreg ufråvikeleg har definert det «politiske» som ein motsetnad til det «estetiske» (eller det estetisk reflekterande, teori og akademia), er det kanskje ein sjanse for at ein no kan tenke gjennom desse motsetningane på nytt. At ein i framtida i staden kan bruke teori, populærkulturelle uttrykk og politisk aktivisme på ein meir dynamisk kritisk måte i staden for å bruke kreftene på å utdefinere dei ulike strategiane feminismene nyttar seg av i dag.

Christensen anmelder første nummer af Fett, KK oktober 2004

Eit lite idyllisk avsnitt midt i voldsutgytingane, er for meg tilnærmingsvis det sterkaste feministiske statementet i boka. I ei roleg scene på eit hotellrom, finn Nadine Manu naken, fascinert i gang med å teikne striper og prikkar på det fine golvteppet med blodet som dryp frå kjønnet hennar. Nadine betraktar henne kjærleg, og leikar sjølv med ein pistol, opplever korleis stålet går i eitt med armen. Midt i oppløysingsprosessen, opplever dei to samansmelting med det som ellers er fråstøytande, det vi vil kalle det ekle, det ikkje-menneskelege: blodet, stålet.

Christensen anmelder Baise-moi af Virginie Despentes, KK maj 2004

Visby --------------- seriously idyllic shit

Men det er då ein slags system i galskapen. I alle fall slik eg ser
det. I alle fall om ein har vakse opp med den franske feminismen si insistering på at det finst ei kvinneleg form for skrift. Den er kjenneteikna av at ein med utgangspunkt i dei sidene ved den kvinnelege kroppen som er ugripelege og formlause, som sekret og utflod, kan skapa eit språk som er eit anna enn det omgrepsleg tydelege og klåre. Og då blir det plutseleg som om opningsordet «fødselståka» blir ein kode for å lesa denne skildringa av eit nordleg Noreg med ulker og maneter som eit kvinneleg tekstområde. Den stadige nemninga av oldemora blir del av den same tenkinga si insistering på å interessera seg for å gå inn i relasjonar med formødrer i staden for, på mannleg vis, å individualisera seg
gjennom å utføra fadermord.

Hadle Oftedal Andersen om Morten Wintervolds digtsamling, KK.

Merzbow i Merzbau på udstillingen Kurt Schwitters i Norge, Henie
Onstad Kunstsenter, 11.10.09. Foto: Gunhild Varvin.

Teksten som desværre faldt ud på s. 11 i Vagant #4/09. Vi beklager.

Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant etc

Idag! Don't miss. Fest med Vagant & Moestrup & Espedal & etc.

Anmeldelse af Jenny Hval: Perlebryggeriet --------------- her.

Spying on Sasha. Flere billeder fra Audiatur her.

Følg Martin Johannes' dagbog fra Audiatur ---------- her.

Audiatur Audiatur Audiatur Audiatur Audiatur Audiatur tag en tur

This is where another hearing takes place, a hearing of loss, of the loss of hearing, even, as loss, and where some sort of subject comes fleetingly into being outside subjectivity through a sort of subjection, a subjection with no mission.

Fra Paul Hegarty: Noise/Music. A History. Anmeldt her af ham som har lavet denne. Og her ligger Luigi Russolos "The Art of Noises"

Anmeldelse af Lisa C. Baudouin Lie og Stina Kajaso: Sons of Libertys udistanserte Hongi hjerter og hjerner spiddet av enhjørningens anti-transcendentale regnbågs hallojs rosa horfluff med en twist her.

Vagantclubbing, we're Vagantclubbing/ We walk like a ghost/ We learn dances, brand new dances/ Like the nuclear bomb/ When we're Vagantclubbing/ Bright white clubbing/ Oh, isn't it wild

Jeg var på koncert med det irsk-engelske band My Bloody Valentine i 1992 og igen i 2008. Det bliver for langt at forklare, jeg skrev om bandet i Morgenbladet, men de er et godt eksempel på bevidstheds- ændring under påvirkning af lys og lyd, og da også specielt støj; hvid støj og endeløs repetition. Det visuelle show på koncerten i Glasgow i 2008 var først og fremmest grønt og flimrende. Bandet har jo ingen eksplicit økologisk retorik, men der findes alligevel et stærkt forsvar for organiske strukturer, om det så ligger i det meditative eller i de ydre ting, en slags subtil miljøaktivisme. My Bloody Valentine er jo ikke akkurat stadiumrock, men det er i stadiumrocken lyd og lys virkelig får kraft. Men igen, det er i ekstasens tegn ("to have a good time"), ikke i forandringens, ikke siden Live Aid, i det mindste. Perspektivet på lys, lyd og symboler i bevidsthedsændringens tegn bliver først rigtigt svimmelt når vi forestiller os en installation som omfatter et helt samfund. Den russiske konstruktivisme drømte om dette, Nazityskland fik det jo til i en periode og den logotunge, globaliserede virkelighed á la 2009 kan også anskues som en sådan installation. Men Nazityskland var jo en del mere målrettet og eksplicit end globaliseringen, vi er stadig lidt i tvivl om hvad vi påvirkes til andet end to have a good time, til at glemme og nyde i samme hjernedøde bevægelse. Hvilket jo fint kan være ekvivalent med folkemord.

Replay fra Bøygen #2/09, "Litterær(e) Aktivisme(r)" af A. Lindholm og undertegnede. Forresten besøger Merzbow Bergen Støyfest idag.

A leaf is a leaf is a leaf is a leaf is a leaf is a leaf no more

"Mikrofonen vokser i min hånd. Jeg holder den ud i strakt arm, råber hva! hva! Mara Lee ser på mikrofonen, ser roligt på mig, siger kan du upprepa frågan? Jeg tænker ha, jeg kender allerede svaret og skal råbe det ud i triumf. Jeg siger med et lille smil og en let knurren: Mara Lee Mara Lee? Mara Lee, Mara Lee Mara Lee! Der bliver stille. Mara Lee ser stadig roligt på mig. En lang sort og skinnende blank hårtot er faldet ned i min pande. Jeg stryger hårtotten om i nakken, ser mig over skulderen ud i cafélokalet. Der sidder spredte grupper af folk i sofaerne, de ser alle på mig, stryger langt sort og skinnende blankt hår tilbage fra ansigterne og siger med store smil i kor Mara Lee, Mara Lee Mara Lee!"

Det er måske relevant at spørge: Hvad fanden havde Christensen gang i i 2003? Interviewet med Mara Lee ligger her, og her findes Lees fine tekst om det postpornografiske sandelig.

Anmeldelse af Stig Sæterbakken: Ikke forlat meg ---------- her.

Follow me on Twitter and I will show you fear in a handful of dust

Anmeldelse af Hanne Ørstavik: 48 rue Defacqz ---------- her.

Bergen, come out and play! Tirsdag her & her og onsdag her.

Coming soon: Vagant iiiiiiiiiiiin spaaaaaaaaaaaace!

What? This is lovely. Juliana goes Kathy Acker on us, me thinks.

En alt for hurtig (de er alle sammen det) anmeldelse af Inger Bråtveit og Cecilia Hanssons Loveprosjekt --------------- her.

Vagant Europa raves on! Nye tekster --------------- her.

Monica Aasprong skriver om Anna Odell --------------- her.

One thing I think we must know - that our traditional gender roles will not be part of the future, as long as the future is not a new Stone Age. Our traditions, our books, our morals, our manners, our films, our speech, our economic organization, everything we have inherited, tell us that to be a Man one must bend Nature to one's will - or other men. This means ecological catastrophe in the first instance and war in the second. To be a Woman, one must be first and foremost a mother and after that a server of Men; this means overpopulation and the perpetuation of the first two disasters. The roles are deadly. The myths that serve them are fatal.
Women cannot write - using the old myths.
But using new ones - ?

Slutningen på Joanna Russ' strålende essay "What Can a Heroine Do? Or Why Women Can't Write" (1971)

Anmeldelse af Valerie Solanas: SCUM Manifest ----------- her.

Strålende Tekstallianse 09. Et par hurtige billeder her.

Get yer fanzine shoes on! Norsk Fanzinekongress idag ----- Mere her.

Der varmes seriøst op til Tekstallianse 09 denne uge. Sidste år her.

Så er Slimhinnerealismedebatten igang!

Twitter koger, Hilde Sandvik og Knut Olav Åmås postede til sammen over 3000 tweets da bølgerne gik højest. Alle hænger sig på #slimhinnerealism. Det hele startede da en anonym nynorskbruger (!) meldte sig her på siden og stilte en række rystende skrape spørgsmål. Skriv gjerne din mening du også! Debatten raser her.

The women say with an oath, it was by a trick that he expelled you from the earthly paradise, cringing he insinuated himself next to you, he robbed you of that passion for knowledge of which it is written that it has the wings of the eagle, the eyes of the owl, the feet of the dragon. He has enslaved you by trickery, you who were great strong valiant. He has stolen your wisdom from you, he has closed your memory to what you were, he has made of you that which is not which does not speak which does not possess which does not write,
he has made of you a vile and fallen creature, he has gagged abused betrayed you. By means of stratagems he has stultified your under- standing, he has woven around you a long list of defects that he declares essential to your wellbeing, to your nature. He has in- vented your history. But the time approaches when you shall crush
the serpent under your heel, the time approaches when you can cry, erect, filled with ardour and courage, Paradise exists in the shadow of the sword.

Fra Monique Wittig: Les Guérillères, 1971

"Et ballkast fra Cafeen på Møhlenpris ligger nedlagte Mjellem & Karlsen Verft, ifølge Torstein Dahle og RV et symbol på at ting ikke er som det skal være her i verden" skrev en bergensisk avis i 2003 ovenpå den såkaldte "Seim-sag". Nu rives skibsværftet på det mest spektakulære og man lurer på hvad udsigten kommer til at byde på.

En av Russlands mest kjente menneskerettsforkjempere, Natalia Estemirova, ble i går bortført og myrdet. Myndighetene i Tsjetsjenia er nå kvitt nok en kritiker – Politkovskajas nære venn, her og her.

Ra-ra-rasputin/ Lover of the Russian queen/ There was a cat that really was gone/ Ra-ra-rasputin/ Russia's greatest love machine/ It was a shame how he carried on

Klassekampen trykker mit svar til Pernille Nylehn idag.

OBS! Kontroversiel debat i kommentarfeltet!

Billeder er på vej ind fra St. Petersburg her. Imens læser vi bl.a. Nikolaj Gogols novelle om den centrale se-og-bliv-set-gade Nevskij Prospekt og Anna Akhmatovas digt "Poem Without a Hero". En oversættelse til engelsk kan læses her.

Tekstallianse her --------------- power to the people.

Can anybody tell me, hvad blev der af slimhinnerealismedebatten?

Shizzle my dizzle! Pablo vælger bøger og Sonic Youth er ude.

Hvordan virker fantasy i hjernen? GHB - også kendt som fantasy - findes naturligt i hjernen, og forskere på DFU forsøger nu at opklare stoffets funktion. Målet er at udvikle nye stoffer, som er mere aktive end GHB, og som har potentielle medicinske anvendelsesmuligheder. Oversigter over debatten som siden fulgte findes her + her.

Oisann! Nyt nummer af Prosopopeia og nyt nummer af Bøygen.

Tilbage i 2005 var Franz Ferdinand på et arty party og lavede ballade i gallerirummet. I 2009 rykker en liga af riot grrrls ind og tager over et andet arty party, med inspiration fra bl.a. Patti Smith, Lydia Lunch, Frida Kahlo og Patty Hearst splasher de kultureliten med International Klein Blue, må vi formode, eftersom sangen er en hyldest til Yves Klein som har beskrevet kunstneren som en "sacred trickster" og desuden brugt kvindelige modeller som levende pensler som det bl.a. ses i førstnævnte klip. Tekst om Sonic Youth i Klassekampen igår lørdag, kan også læses her snart.

Tekst om Simple Minds ligger nu --------------- her.

Strålende tekst af C. Knudsen og m.m. på Vagantnet. Og mixtape.

Se på denne side; nyheder om FSL, Fria seminariet i litterär kritik.

the next day we walked around kerouac's grave in a misty brown leaf graveyard and then we went into a noise record store that i knew about and the owner made a cynical sarcastic comment about why he didn't see the patti show the night previous ("there was something on tv i wanted to watch ...") i don't know if patti heard him but it freaked me out. cuz, you know, patti's my friend now and if you
fuck with her i'm just gonna have to fucking kill you.

Thurston Moore, 1997. I denne fine bog.