Anmeldelse af Geir Gulliksen: Forenkling --------------- her.

Veldig mye av det som har med kjønn å gjøre slår for alvor inn i folks liv når man får barn. Uansett hva slags liv man har lyst til å leve, og hvor tilfreds man er med bildet av seg selv i forhold til sitt kjønn. Jeg tenker at Kim er en som er opptatt av kjønn, på et eller annet vis. Men jeg vet ikke om det først og fremst er dét denne romanen handler om. Jeg har en følelse av at det ikke er det.

Gulliksen --------------- her. Mister Ellefsen anmelder samme sted.

... og jag flippede ubesværet inn og ut av en kunstkontekst, en musikkontekst og en litteraturkontekst i mindst 3 - 4 forskellige lande. Uforberedt var jag imidlertid en mørk og stormfuld kveld da jag så meg i spegeln, mitt ansikte var rødligt og forvredent; "Vad er det som händer med meg?" skreg jag i min kvie. Da gik det op for meg, jag var blevet til en PANSKANDINAVISK MONSTERKRITIKER.

My mom took me to a Clash concert. People kept saying it was a Patti Smith concert, but it wasn't. That's where I met [Slits drummer] Palmolive. She had a little earring made out of a little pig, and she looked out of this world with her spiky hair and her motorbike boots and her tiny little mini. She just looked crazy. She knew that I was Nora's daughter, and Nora was everybody's mom at that time. All the punk people had a sanctuary with her. My mother kept a sanctuary for us few people: our little circle, us against the world, the world against us. Palmolive just came up to me and said, "Let's do an all-girl band. Can you sing? Come tomorrow to rehearsal." And the Slits were made the next day --------------- mere her.

RIP Ari Up of the Slits --------------- her + her + her + her + her

En tynn, oppjaget piping, som om noe var alvorlig galt. Det var barnets puls, den var jevn og rask, iblant begynte den å gå fortere. Hun, barnet, var vel blitt skremt av noe, tenkte han. Det grønne lyset blafret i displayet, som om barnet hadde flyttet seg dit. Nå levde det der, i displayet og høytaleren, og ikke inni Kristin. Hun lå også og fulgte med på apparatet. Barnet prøvde å gjøre seg forstått for dem derfra. Det ville kanskje tilbake igjen i magen hennes, eller det ville slett ikke ut av magen.

Dette er Kims observationer i Geir Gulliksens nye roman Forenkling. Kim hedder Kim, et navn som opfindes i kraft af forholdet til Kristin, men han er også lidt af et kim, uudfoldet, sådan som han også ser barnet, at det modsætter sig at blive født. Tilsynekomst eller viljen til at undgå at komme til syne, og tilsynekomstens forflyttelse ind i apparatet, set af teknologiens kypernetiske øje. Manden som kaldte sig Kim forstår noget 12 år senere:

Et lite øyeblikk sank han rett ned i et dumpt raseri, han var nøyaktig den samme som han hadde vært før, en ung mann som aldri ville bli sett av andre, som ikke ville bli definert eller betraktet fordi han ikke kunne vedkjenne seg sin egen eksistens.

Huh? Gasspedal animert lanceres på Zebra Poetry Film Festival

Et af mine egne Kate Bush-øjeblikke handler om den "modne" version af "Wuthering Heights" fra opsamlingsalbummet The Whole Story, hvor vokalen er krævende og voldsom. Jeg skulle skrive engelsk stil (en sjælden, frit formuleret opgave) og hørte på denne sang, og det var som om noget greb mig, som om mit rum pludselig havde udvidet sig, som om jeg kunne skrive ting jeg ikke kunne tidligere, med et slag. Jeg skrev en mærkelig tekst om Kenzo and the Mighty Old Marlboro Man, egentlig en historie om vanvid og mandsroller, om en ensom mand som identificerer sig med et reklameskilt, han lever højt oppe i en skyskraper og har et køligt blik på verden. Han har drømt sig væk og vil ligne Marlboro-manden, men nede på gaden knuses drømmen, heldigvis. Jeg husker ikke helt, men manden støder ind i nogle folk som lærer ham at det er ok at være følelsesmæssig, glasklokken knuses og han kan fri sig fra identifikationen med det kontrollerende, maskuline blik.

Refuseret sektion af en Kate Bush-relateret samtale som Hval og Christensen p.t. forsøger at udskrive. Yes, we ain't afraid of no Emoconceptualism.

Anmeldelse af Christian Refsum: Løftet kan læses ---------- her.

Hvis man er nysgerrig på festskrift kan det skaffes ---------- her.

Hadde tiden og plassen tillatt det, burde man snarest forfulgt dette politi-aktige ved mye av denne reaksjonære teorifjendtligheten som sveiper over Norge for tiden, og som kommer like mye fra "venstre" som fra "høyre"

Bare en liten bisætning fra Peter Amdams tekst i Vinduet #3 "Etter fellesskapet. Susanne Christensen, Flamme Forlag og ranet av tilhørigheten" som er lidt af et løvebrøl. Amdam baserer primært sin kritik på Flammes ikke-så-vægtige udgivelser så som Flamme-singlerne, but anyways ... jeg er fan af teksten som kritisk handling, også som kommende Flamme-forfatter, *justerer sin fancy indiehat*