Wednesday, May 02, 2012
Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant har nye netsider!!!
Martin Glaz Serup's heroic attempt to map down activities concerning conceptual poetry in Scandinavia the last 10 years.
Lämnar vi här representationernas och skådespelets ordning för att träda in i den politiska handlingens rum? Probably not. Bra kritik af 7. Berlin Biennale -------------------- Mere her.
Sunday, April 29, 2012
Is Berlin the most anti-art biennale ever staged? "Armed with a weapon. That is real art" say [co-curators] Voina. We shudder. Dette skrev Frieze på Twitter idag, og det kan virke som om de har en pointe; den 7. Berlinerbiennale er politisk beyond the breaking point. En af biennalens kuratorer Artur Żmijewski er tilsyneladende nedsunket i depression over kunstens politiske impotens, og hans revolutionslængsel er så grel at det kan lyde som om han ønsker sig at publikum tvinges ind i en kunsthær, ikke mere fuzzy-wuzzy participation in the coffee break. Biennalens pressemøde var formet som en OWS-inspireret General Assembly, pinefuldt beskrevet her + her + her, og idag var publikum indbudt til Schlacht i Spreepark.
Det er bare få dage siden at jeg stod i Treptower Park, midt i Sowjetische Ehrenmal hvis kulmination er en 30 meter høj, kulsort statue af en sovjetisk soldat som træder et swastika under foden, et bombastisk parkarrangement som også er over 7000 sovjetiske soldaters sidste hvilested, og som i den grad byder os ikke at glemme fascismen. På vej til Spreepark, lige på den anden side af Treptower Park, prøver jeg at forestille mig hvordan en re-enactment af slaget om Berlin '45 dog skal sættes i scene i en forlystelsespark, og ser for mig hvordan soldater løber skydende rundt mellem candyflossboder og karusseller, hvordan affekterede kunstfolk pludselig træder i karakter som politiske subjekter og begynder at kæmpe på (tjah!) de russiske og polske soldaters side mod fascisterne, men it's all in the mind; området hvor denne Schlacht skal foregå er en grøn græsplæne med en del mælkebøtter, bellis og svirrende kålsommerfugle, og publikum har ingen adgang, we are spectators, selvom et par interventionistiske sygeplejersker står klar ved siden af mig.
Discover history er re-enactmentgruppens slagord, ikke noget strengt "remember" eller "never forget" og en disclaimer lyder i højtalerne inden slaget: Ingen af skuespillerne tager ideologisk stilling, it's just a game. Her er forklarende voiceover og symfonisk musik, og det hele får et nostalgisk præg; krigen som narrativ, kunne ikke et par dronefly fikse dette på fem minutter uden al den dramatik, uden alle disse maleriske scener? Da showet er slut strømmer vi ind på den ujævne græsplæne og en lidt nervøs kunstmingel udfolder sig i tågerne efter krudtsalverne. Skud går stadig af, folk farer sammen, men vi kan tage det roligt, det er bare til ære for fotograferne. Flere billeder her + tyske Frieze kvidrer fra biennalen.
Det er bare få dage siden at jeg stod i Treptower Park, midt i Sowjetische Ehrenmal hvis kulmination er en 30 meter høj, kulsort statue af en sovjetisk soldat som træder et swastika under foden, et bombastisk parkarrangement som også er over 7000 sovjetiske soldaters sidste hvilested, og som i den grad byder os ikke at glemme fascismen. På vej til Spreepark, lige på den anden side af Treptower Park, prøver jeg at forestille mig hvordan en re-enactment af slaget om Berlin '45 dog skal sættes i scene i en forlystelsespark, og ser for mig hvordan soldater løber skydende rundt mellem candyflossboder og karusseller, hvordan affekterede kunstfolk pludselig træder i karakter som politiske subjekter og begynder at kæmpe på (tjah!) de russiske og polske soldaters side mod fascisterne, men it's all in the mind; området hvor denne Schlacht skal foregå er en grøn græsplæne med en del mælkebøtter, bellis og svirrende kålsommerfugle, og publikum har ingen adgang, we are spectators, selvom et par interventionistiske sygeplejersker står klar ved siden af mig.
Discover history er re-enactmentgruppens slagord, ikke noget strengt "remember" eller "never forget" og en disclaimer lyder i højtalerne inden slaget: Ingen af skuespillerne tager ideologisk stilling, it's just a game. Her er forklarende voiceover og symfonisk musik, og det hele får et nostalgisk præg; krigen som narrativ, kunne ikke et par dronefly fikse dette på fem minutter uden al den dramatik, uden alle disse maleriske scener? Da showet er slut strømmer vi ind på den ujævne græsplæne og en lidt nervøs kunstmingel udfolder sig i tågerne efter krudtsalverne. Skud går stadig af, folk farer sammen, men vi kan tage det roligt, det er bare til ære for fotograferne. Flere billeder her + tyske Frieze kvidrer fra biennalen.
Wednesday, April 25, 2012
Men selv om Eliots museale modernisme fant seg godt til rette også i andre lokaler, som i tårnsalen i Bergen Kunstmuseum, med sine hvite vegger fylt av modernistiske malerier, er det fengselet, og omorganiseringen av opplesningsformen, som står igjen som poesiens nyoppdagede plats.
Ellef Prestsæter i KK. Her er en optagelse fra kakofonioplæsningen.
Ellef Prestsæter i KK. Her er en optagelse fra kakofonioplæsningen.
Sunday, April 22, 2012
Saturday, April 21, 2012
Audiatur Waste Land murrer stadig som en øm tand og er faktisk ikke slut før Marjorie Perloff går af scenen i Bergen 21. juli. The excellent politikkpoetikkpraksis har senest postet et interview med Christophe Hanna, Eileen Myles har sagt sit her + her, ligeså har Jenny Högström og Ane Nydal og Ellef Prestsæter i dagens KK.
Friday, April 13, 2012
Monday, April 09, 2012
There are some changes to the Audiatur Waste Land program. Firstly: It is not easy for Iranians to travel out of their country these days. The Audiatur workgroup has been hoping to the last minute that Hooshyar Ansarifar and Solmaz Naraghi would be allowed to travel to Bergen, but last week the Norwegian embassy in Teheran denied both of them travel visas. We regret the Norwegian immigration policy and the restrictions it put on our program. We hope it will be possible for the Iranian poets to let their voices be heard in Norway on a later occasion. In the fall an anthology of translations from Persian to Norwegian will be published where both poets are included. Secondly: On Friday night Gunnar Berge will read from his book "Claude X-faktoren" (Forlaget Attåt) at Bergen Kjøtt.
Friday, March 30, 2012
To bøger er netop gået i trykken før Audiatur Waste Land 12. til 15. april i Bergen, Audiatur - Antologi over ny fransk poesi 1.1 redigeret af Thomas Lundbo og First we had a couple of feelers down at Tom’s place: stemmer fra Audiatur Waste Land 2012 redigeret af Karl Larsson og Cathrine Strøm ---------- Follow us + see u there.
Sunday, March 25, 2012
Lilian Munk Rösings tale ved overrækkelsen af Nordisk Råds Litteraturpris til Dager i stillhetens historie af Merethe Lindstrøm.
Friday, March 23, 2012
Audiatur Waste Land præsenterer ny netside; læs om alle de deltagende poeter, check programmet + læs Karl Larssons introessay til programhæftet First we had a couple of feelers down at Tom’s place: stemmer fra Audiatur Waste Land 2012. See u in Bergen.
Thursday, March 22, 2012
Saturday, March 10, 2012
Friday, March 02, 2012
Saturday, February 25, 2012
Wednesday, February 22, 2012
Ladies and Gentlemen, here is the full list of participants at Audiatur Waste Land in Bergen April 12-15. New website March 1.
Hooshyar Ansarifar (Iran)
Ali Reza Behnam (Iran)
Gunnar Berge (Norway)
Christophe Hanna (France)
Arve Kleiva (Norway)
Klimakrisen (Denmark)
Franck Leibovici (France)
Eileen Myles (USA)
Solmaz Naraghi (Iran)
Erlend O. Nødtvedt (Norway)
Politikk Poetikk Praksis (Norway)
Lars Mikael Raattamaa (Sweden)
Olga Ravn (Denmark)
Daniela Seel (Germany)
Mazdak Shafieian (Norway)
Lars Skinnebach (Denmark)
Miia Toivio (Finland)
Jenny Tunedal (Sweden)
Andreas Töpfer (Germany)
Aina Villanger (Norway)
Hooshyar Ansarifar (Iran)
Ali Reza Behnam (Iran)
Gunnar Berge (Norway)
Christophe Hanna (France)
Arve Kleiva (Norway)
Klimakrisen (Denmark)
Franck Leibovici (France)
Eileen Myles (USA)
Solmaz Naraghi (Iran)
Erlend O. Nødtvedt (Norway)
Politikk Poetikk Praksis (Norway)
Lars Mikael Raattamaa (Sweden)
Olga Ravn (Denmark)
Daniela Seel (Germany)
Mazdak Shafieian (Norway)
Lars Skinnebach (Denmark)
Miia Toivio (Finland)
Jenny Tunedal (Sweden)
Andreas Töpfer (Germany)
Aina Villanger (Norway)
Tuesday, February 14, 2012
Svenske Ord&Bild og Fronesis har inviteret mig til at lede en samtale om kritik i Göteborg, de spurgte om jeg kunne tænke mig at invitere en ikke-nordisk samtalepartner. Jeg tænkte selvfølgelig på Susan Sontag først, but alas, too late, she is no more. Her giver nævnte Sontag iøvrigt Camille Paglia et voldsomt anfald af anxiety of influence, læs også det fine nummer af Agora som Kaja Schjerven Mollerin har redigeret.
En af de bedste bøger jeg har læst om krydsningspunkterne mellem kultur, kunst og politik er den amerikanske musikjournalist Sara Marcus' bog Girls to the Front: The True Story of the Riot Grrrl Revolution (2010), og jeg er utrolig glad for at Marcus har sagt ja til at komme og tale med mig i Göteborg 16. marts. Marcus tager også på en mindre Europa tour, så det kan være du finder hende i andre skandinaviske lande, til Berlin kommer hun iøvrigt også. Her er en riot grrrl-relateret spilleliste; inspirationerne plus første og anden ++ generation. Iøvrigt, jeg er i Stockholm 8. marts, what goes on?!
En af de bedste bøger jeg har læst om krydsningspunkterne mellem kultur, kunst og politik er den amerikanske musikjournalist Sara Marcus' bog Girls to the Front: The True Story of the Riot Grrrl Revolution (2010), og jeg er utrolig glad for at Marcus har sagt ja til at komme og tale med mig i Göteborg 16. marts. Marcus tager også på en mindre Europa tour, så det kan være du finder hende i andre skandinaviske lande, til Berlin kommer hun iøvrigt også. Her er en riot grrrl-relateret spilleliste; inspirationerne plus første og anden ++ generation. Iøvrigt, jeg er i Stockholm 8. marts, what goes on?!
Friday, February 10, 2012
Friday, February 03, 2012
Wednesday, January 25, 2012
Tuesday, January 24, 2012
Hvad betyder disse indledninger? De melder sig og vil være med, specielt ved stor læsebegejstring. Det korte svar er at teksten, hvis den er god, skriver mig. Fx her og i Vinduet #4/11 om Simon Reynolds og Joy Press: The Sex Revolts. Marc Bolan roterer i sin grav.
Sunday, January 22, 2012
Saturday, January 21, 2012
Over skrivebordet henger Che Guevara
Under skrivebordet McNamara.
Dere rejser med trikken,
Sjefen kører Porsche.
Gør slut på konkret-stanken nå
Dann et APO-kollektiv.
I 1968 forlader Ulrike Meinhof det venstreradikale tidsskrift konkret. Hendes sidste tekst er et opgør med sig selv som spaltist og med redaktøren Klaus Rainer Röhl som også er far til hendes tvillinger. Röhl trykker hendes tekst, på forsiden skriver han: "Ulrike Marie Meinhof: Kan konkret ennå reddes?" Meinhof opfordrer til besættelse af redaktionslokalerne, og ovenstående tekst deles ud. Fra Stefan Austs bog om Baader-Meinhof fra 1985.
Under skrivebordet McNamara.
Dere rejser med trikken,
Sjefen kører Porsche.
Gør slut på konkret-stanken nå
Dann et APO-kollektiv.
I 1968 forlader Ulrike Meinhof det venstreradikale tidsskrift konkret. Hendes sidste tekst er et opgør med sig selv som spaltist og med redaktøren Klaus Rainer Röhl som også er far til hendes tvillinger. Röhl trykker hendes tekst, på forsiden skriver han: "Ulrike Marie Meinhof: Kan konkret ennå reddes?" Meinhof opfordrer til besættelse af redaktionslokalerne, og ovenstående tekst deles ud. Fra Stefan Austs bog om Baader-Meinhof fra 1985.
Subscribe to:
Posts (Atom)