Anmeldelse af Cathrine Holst: Hva er feminisme ---------- her

Fett verkar meir ujamt enn sitt svenske førebilete Bang, då siktar eg til dei litt ulne overgangane mellom kritikken som viser seg gjennom det ein kunne kalle «estetiske» nivå, og dei meir «politiske» nivåa. Eg trur dette speglar ei polarisering internt i feminismedebatten som nettopp Fett med tida kan vere med på å jamne ut. Der den politiske fløya i Noreg ufråvikeleg har definert det «politiske» som ein motsetnad til det «estetiske» (eller det estetisk reflekterande, teori og akademia), er det kanskje ein sjanse for at ein no kan tenke gjennom desse motsetningane på nytt. At ein i framtida i staden kan bruke teori, populærkulturelle uttrykk og politisk aktivisme på ein meir dynamisk kritisk måte i staden for å bruke kreftene på å utdefinere dei ulike strategiane feminismene nyttar seg av i dag.

Christensen anmelder første nummer af Fett, KK oktober 2004

Eit lite idyllisk avsnitt midt i voldsutgytingane, er for meg tilnærmingsvis det sterkaste feministiske statementet i boka. I ei roleg scene på eit hotellrom, finn Nadine Manu naken, fascinert i gang med å teikne striper og prikkar på det fine golvteppet med blodet som dryp frå kjønnet hennar. Nadine betraktar henne kjærleg, og leikar sjølv med ein pistol, opplever korleis stålet går i eitt med armen. Midt i oppløysingsprosessen, opplever dei to samansmelting med det som ellers er fråstøytande, det vi vil kalle det ekle, det ikkje-menneskelege: blodet, stålet.

Christensen anmelder Baise-moi af Virginie Despentes, KK maj 2004

Visby --------------- seriously idyllic shit

Men det er då ein slags system i galskapen. I alle fall slik eg ser
det. I alle fall om ein har vakse opp med den franske feminismen si insistering på at det finst ei kvinneleg form for skrift. Den er kjenneteikna av at ein med utgangspunkt i dei sidene ved den kvinnelege kroppen som er ugripelege og formlause, som sekret og utflod, kan skapa eit språk som er eit anna enn det omgrepsleg tydelege og klåre. Og då blir det plutseleg som om opningsordet «fødselståka» blir ein kode for å lesa denne skildringa av eit nordleg Noreg med ulker og maneter som eit kvinneleg tekstområde. Den stadige nemninga av oldemora blir del av den same tenkinga si insistering på å interessera seg for å gå inn i relasjonar med formødrer i staden for, på mannleg vis, å individualisera seg
gjennom å utføra fadermord.

Hadle Oftedal Andersen om Morten Wintervolds digtsamling, KK.

Merzbow i Merzbau på udstillingen Kurt Schwitters i Norge, Henie
Onstad Kunstsenter, 11.10.09. Foto: Gunhild Varvin.

Teksten som desværre faldt ud på s. 11 i Vagant #4/09. Vi beklager.

Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant Vagant etc

Idag! Don't miss. Fest med Vagant & Moestrup & Espedal & etc.

Anmeldelse af Jenny Hval: Perlebryggeriet --------------- her.

Spying on Sasha. Flere billeder fra Audiatur her.

Følg Martin Johannes' dagbog fra Audiatur ---------- her.

Audiatur Audiatur Audiatur Audiatur Audiatur Audiatur tag en tur

This is where another hearing takes place, a hearing of loss, of the loss of hearing, even, as loss, and where some sort of subject comes fleetingly into being outside subjectivity through a sort of subjection, a subjection with no mission.

Fra Paul Hegarty: Noise/Music. A History. Anmeldt her af ham som har lavet denne. Og her ligger Luigi Russolos "The Art of Noises"

Anmeldelse af Lisa C. Baudouin Lie og Stina Kajaso: Sons of Libertys udistanserte Hongi hjerter og hjerner spiddet av enhjørningens anti-transcendentale regnbågs hallojs rosa horfluff med en twist her.

Vagantclubbing, we're Vagantclubbing/ We walk like a ghost/ We learn dances, brand new dances/ Like the nuclear bomb/ When we're Vagantclubbing/ Bright white clubbing/ Oh, isn't it wild

Jeg var på koncert med det irsk-engelske band My Bloody Valentine i 1992 og igen i 2008. Det bliver for langt at forklare, jeg skrev om bandet i Morgenbladet, men de er et godt eksempel på bevidstheds- ændring under påvirkning af lys og lyd, og da også specielt støj; hvid støj og endeløs repetition. Det visuelle show på koncerten i Glasgow i 2008 var først og fremmest grønt og flimrende. Bandet har jo ingen eksplicit økologisk retorik, men der findes alligevel et stærkt forsvar for organiske strukturer, om det så ligger i det meditative eller i de ydre ting, en slags subtil miljøaktivisme. My Bloody Valentine er jo ikke akkurat stadiumrock, men det er i stadiumrocken lyd og lys virkelig får kraft. Men igen, det er i ekstasens tegn ("to have a good time"), ikke i forandringens, ikke siden Live Aid, i det mindste. Perspektivet på lys, lyd og symboler i bevidsthedsændringens tegn bliver først rigtigt svimmelt når vi forestiller os en installation som omfatter et helt samfund. Den russiske konstruktivisme drømte om dette, Nazityskland fik det jo til i en periode og den logotunge, globaliserede virkelighed á la 2009 kan også anskues som en sådan installation. Men Nazityskland var jo en del mere målrettet og eksplicit end globaliseringen, vi er stadig lidt i tvivl om hvad vi påvirkes til andet end to have a good time, til at glemme og nyde i samme hjernedøde bevægelse. Hvilket jo fint kan være ekvivalent med folkemord.

Replay fra Bøygen #2/09, "Litterær(e) Aktivisme(r)" af A. Lindholm og undertegnede. Forresten besøger Merzbow Bergen Støyfest idag.

A leaf is a leaf is a leaf is a leaf is a leaf is a leaf no more

Anmeldelse af Stig Sæterbakken: Ikke forlat meg ---------- her.

Follow me on Twitter and I will show you fear in a handful of dust

Anmeldelse af Hanne Ørstavik: 48 rue Defacqz ---------- her.

Bergen, come out and play! Tirsdag her & her og onsdag her.

Coming soon: Vagant iiiiiiiiiiiin spaaaaaaaaaaaace!

What? This is lovely. Juliana goes Kathy Acker on us, me thinks.

En alt for hurtig (de er alle sammen det) anmeldelse af Inger Bråtveit og Cecilia Hanssons Loveprosjekt --------------- her.

Vagant Europa raves on! Nye tekster --------------- her.

Monica Aasprong skriver om Anna Odell --------------- her.

One thing I think we must know - that our traditional gender roles will not be part of the future, as long as the future is not a new Stone Age. Our traditions, our books, our morals, our manners, our films, our speech, our economic organization, everything we have inherited, tell us that to be a Man one must bend Nature to one's will - or other men. This means ecological catastrophe in the first instance and war in the second. To be a Woman, one must be first and foremost a mother and after that a server of Men; this means overpopulation and the perpetuation of the first two disasters. The roles are deadly. The myths that serve them are fatal. Women cannot write - using the old myths. But using new ones - ?

Slutningen på Joanna Russ' strålende essay "What Can a Heroine Do? Or Why Women Can't Write" (1971)

Anmeldelse af Valerie Solanas: SCUM Manifest ----------- her.

Strålende Tekstallianse 09. Et par hurtige billeder her.

Get yer fanzine shoes on! Norsk Fanzinekongress idag ----- Mere her.

Der varmes seriøst op til Tekstallianse 09 denne uge. Sidste år her.

Så er Slimhinnerealismedebatten igang!

Twitter koger, Hilde Sandvik og Knut Olav Åmås postede til sammen over 3000 tweets da bølgerne gik højest. Alle hænger sig på #slimhinnerealism. Det hele startede da en anonym nynorskbruger (!) meldte sig her på siden og stilte en række rystende skrape spørgsmål. Skriv gjerne din mening du også! Debatten raser her.

The women say with an oath, it was by a trick that he expelled you from the earthly paradise, cringing he insinuated himself next to you, he robbed you of that passion for knowledge of which it is written that it has the wings of the eagle, the eyes of the owl, the feet of the dragon. He has enslaved you by trickery, you who were great strong valiant. He has stolen your wisdom from you, he has closed your memory to what you were, he has made of you that which is not which does not speak which does not possess which does not write, he has made of you a vile and fallen creature, he has gagged abused betrayed you. By means of stratagems he has stultified your under- standing, he has woven around you a long list of defects that he declares essential to your wellbeing, to your nature. He has in- vented your history. But the time approaches when you shall crush the serpent under your heel, the time approaches when you can cry, erect, filled with ardour and courage, Paradise exists in the shadow of the sword.

Fra Monique Wittig: Les Guérillères, 1971

"Et ballkast fra Cafeen på Møhlenpris ligger nedlagte Mjellem & Karlsen Verft, ifølge Torstein Dahle og RV et symbol på at ting ikke er som det skal være her i verden" skrev en bergensisk avis i 2003 ovenpå den såkaldte "Seim-sag". Nu rives skibsværftet på det mest spektakulære og man lurer på hvad udsigten kommer til at byde på.

En av Russlands mest kjente menneskerettsforkjempere, Natalia Estemirova, ble i går bortført og myrdet. Myndighetene i Tsjetsjenia er nå kvitt nok en kritiker – Politkovskajas nære venn, her og her.

Ra-ra-rasputin/ Lover of the Russian queen/ There was a cat that really was gone/ Ra-ra-rasputin/ Russia's greatest love machine/ It was a shame how he carried on

Klassekampen trykker mit svar til Pernille Nylehn idag.

OBS! Kontroversiel debat i kommentarfeltet!

Billeder er på vej ind fra St. Petersburg her. Imens læser vi bl.a. Nikolaj Gogols novelle om den centrale se-og-bliv-set-gade Nevskij Prospekt og Anna Akhmatovas digt "Poem Without a Hero". En oversættelse til engelsk kan læses her.

Tekstallianse her --------------- power to the people.

Can anybody tell me, hvad blev der af slimhinnerealismedebatten?

Shizzle my dizzle! Pablo vælger bøger og Sonic Youth er ude.

Hvordan virker fantasy i hjernen? GHB - også kendt som fantasy - findes naturligt i hjernen, og forskere på DFU forsøger nu at opklare stoffets funktion. Målet er at udvikle nye stoffer, som er mere aktive end GHB, og som har potentielle medicinske anvendelsesmuligheder. Oversigter over debatten som siden fulgte findes her + her.

Oisann! Nyt nummer af Prosopopeia og nyt nummer af Bøygen.

Tilbage i 2005 var Franz Ferdinand på et arty party og lavede ballade i gallerirummet. I 2009 rykker en liga af riot grrrls ind og tager over et andet arty party, med inspiration fra bl.a. Patti Smith, Lydia Lunch, Frida Kahlo og Patty Hearst splasher de kultureliten med International Klein Blue, må vi formode, eftersom sangen er en hyldest til Yves Klein som har beskrevet kunstneren som en "sacred trickster" og desuden brugt kvindelige modeller som levende pensler som det bl.a. ses i førstnævnte klip. Tekst om Sonic Youth i Klassekampen igår lørdag, kan også læses her snart.

Tekst om Simple Minds ligger nu --------------- her.

Strålende tekst af C. Knudsen og m.m. på Vagantnet. Og mixtape.

Se på denne side; nyheder om FSL, Fria seminariet i litterär kritik.

the next day we walked around kerouac's grave in a misty brown leaf graveyard and then we went into a noise record store that i knew about and the owner made a cynical sarcastic comment about why he didn't see the patti show the night previous ("there was something on tv i wanted to watch ...") i don't know if patti heard him but it freaked me out. cuz, you know, patti's my friend now and if you fuck with her i'm just gonna have to fucking kill you.

Thurston Moore, 1997. I denne fine bog.

Her kommer nemlig blant annet Magazines «Song From Under The Floorboards» fulgt av Siouxsie and the Banshees’ «Christine», begge sanger fra 1980, og jeg blir et øyeblikk så svak i kroppen at jeg må ligge ned med et kjølig lommetørkle over pannen.

Strike a pose, Christensen ---------- om Simple Minds her.

Om Agnes Ravatn: Stillstand. Sivilisasjonskritikk på lågt nivå her.

Flere billeder fra Sensational Fix --------------- her.

Some of the heroes of Lille-lalle-hammer her.

Et par billeder af sonisk ungdom i Malmö --------------- her.

Anmeldelse af Ingrid Storholmen: Tsjernobylfortellinger her.

I London nogle dage af en eller anden grund. Flere interessante ting at se på, bl.a. reklame: 1) Først, en meget lang og neongrøn tankbil kører forbi mig på Finchley Road, på siden af bilen står der: "More performance, less pollution".

2) I biografen ser jeg en reklame for en bank: En stor menneskemasse står tæt sammen ved en slags rød (!) målstreg, der foregår en stum samtale, en slags udfordring, der zoomes ind på visse ansigter, bl.a. en ung fyr med et udtryk i ansigtet som minder om Alexs i A Clockwork Orange. Denne fyr er den første som krydser stregen, with a smug smile, siden følger flere efter, snart strømmer alle med faste, marcherende skridt afsted. Berlinmurscenario, uden tvivl, og så kommer det geniale shot: Kameraet zoomer ud og den røde streg på asfalten forvandler sig til det bærende element i bankens logo.

3) På Jubilee-tuben en dag læser jeg i en gratisavis. En af siderne er på vanlig vis fyldt op af diverse artikler og reklamer, men i midten bryder noget igennem avissiden, det er John Lydons ansigt, med vilde, blodskudte øjne smadrer han overfladen og siger (bogstaverne er røde på gul baggrund, som om de er klippet ud et sted fra): "SO?! I buy Country Life [smør] cos I think it tastes the best". En version går også på tv konstant, her. Ellers Southbank, her og her.

Sorry, Thurston. Sorry, Jesper. Sorry, Lars. Jeg kaldte mit essay præcis det samme som den sang jeg netop lyttede til.

Bernhard om Lars Frost og mye mer --------------- her.

Han har skrevet en bok om zombier, rosemaling, monstre og leserbrev --------------- Mere Simen-o-rama her.

Anmeldelse af Christine Myrvang: Forbruksagentene her.

Mere her --------------- og på Lillehammer er vi bl.a. her.

Nye tekster på Vagantnet! Bl.a. Cathrine og Karen bidrager.

Deltakerlista er klar. Vi ønsker velkommen til Audiaturs mest flernasjonale festival så langt og håper at vi ses i Bergen 5. - 8. november.

Joël Baqué (F)
Kristin Berget (N)
Nicole Brossard (CDN)
Marie-louise Chapelle (F)
Arkadii Dragomosjtsjenko (RUS)
Helena Eriksson (S)
Robert Fitterman (USA)
John Giorno (USA)
Karl Holmqvist (S)
Jenny Hval (N)
Mara Lee (S)
Claude Royet-Journoud (F)
Torgeir Schjerven (N)
Aleksandr Skidan (RUS)
Gwenaëlle Stubbe (BEL)
Anja Utler (D)
Jan Erik Vold (N)
Steve Zultanski (USA)

Fine Kvinnehistorisk natt foregik igår, og denne ser jeg flere steder.

Kontrakten kan kun kanselleres ved Force Majeure, herunder brann, naturkatastrofe, landesorg, generalstreik og krig. Artisten kan oppheve kontrakten uten erstatningsansvar ved legitimert sykdom, svangerskap, militær-/siviltjeneste, opptreden på riksdekkende TV eller radio, langtidsengasjement samt Force Majeure.

Found poetry by Norsk Litteraturfestival.

Vagantnet boomer af nye tekster! Bl.a. Anne Helene om Fader Fogh.

Grævling. Jeg er Grævling, mumler hun og føjer sig væk fremover i salen. Har jeg skabt denne dyrebevidsthed? Sådan som jeg reagerer, kun på lyd og syn. Jeg vil have (siger Grævling): overensstemmelse. Hvis der er bevægelse i ordene, stor og langsom eller hurtig og Som Sig Selv, hvis der er bevægelse kan ord ikke presses ud af smalle læber, at disse skal kunne gøre jobbet. Du har en krop, Digter! Op-træd! Overensstemmelse? siger Grævling – til sig selv denne gang. Dét eller modstand, modstand som en væg, modstand som døden. For i det har du en bevidst fremtræden. Du performer. Og ord kan ikke bare falde ud af smalle læber og gøre hele arbejdet selv.

Selvfejringen griber om sig. Dette er et uddrag fra en nu ni - ni - år gammel tekst (som ligger her) om Bergen Poesifest 2000, arrangeret af Henning H. Bergsvåg og Tomas Espedal. Grævlingen stammer to steder fra; fra mindet om en grævling som passerede mig i et fjeld- landskab i nærheden af Lillehammer i 1995, ud af dyret kom den sinteste lyd jeg i mit liv har hørt, og fra en vindunderlig novelle af Leonora Carrington som hedder "The Debutante" (OMG! Se, en fin dramatisering) hvor en hyæne debuterer i de finere selskaber, forklædt bag et afgnavet menneskeansigt.

Lidt usikker på hvad det her handlede om, men Mathias uddyber her.

I min avis skriver Olsson og Lillebø. I min avis er "her" vigtigste ord.

Hvorfor, spør jeg meg i denne min alders høst, er det slik at alle disse bandene som påberoper seg å være inspirert av postpunkens forskjellige diskurser, når det kommer til stykket spiller noe man ganske enkelt kan karakterisere som … popmusikk?

Tommy Olsson bliver endelig lei af post-punk-hypen her.

Herr Bukdahl om Laugesen-i-Vagant‏ --------------- her.

Audun Lindholm har endelig avlevert samtlige trykkark (hvorav to i farger) til Vagant 2/09: RIKDOM. På omslaget: gull og oljesort.
46 seconds ago · Comment · Like

Yeah? Oh, really? Shädy friggin' Äcres is still the coolest blog around.

(Jeg stjæler Jonas Ekebergs tekst:) Lørdag 25. april 2009 ble de legendariske Stuntpoetene gjenforent på Litteraturhuset i Oslo, "i høve den påståtte resesjonen". Gjenforeningen fant sted under seminaret Norsk avantgarde Performative sjangere. Stuntpoetene
ble først stiftet i 1983 og besto opprinnelig av Torgeir Rebolledo Pedersen, Erling Kittelsen, Jón Sveinbjørn Jónsson Thor Sørheim, Karin Moe, Triztan (Kjell Erik) Vindtorn. Under denne opplesningen kan man se (fra venstre): Kittelsen, Pedersen, Sørheim og Moe.

Slavoj Žižek er gæsteredaktør i Audiatur bokhandel ----- her.

En slightly extended version af anmeldelsen af Kurt Johannessen her.

Gode kræfter er igang med at bygge op en lille scene for litteratur, musik og diverse på Torshov i Oslo. I fredags foregik Magisk aften, med suveræne fremføringer af bl.a. Kate Pendry, Ellen Foros Grimsmo og Kristin Berget. Her findes et par tegninger.

"Perform" means: 1) To carry through; to bring to completion; to achieve; to accomplish; to execute; to do. 2) To represent; to act; to play; as in drama. 3) To discharge; to fulfill; to act up to; as, to perform a duty; to perform a promise or a vow. 4) To do, execute, or accomplish something; to acquit one's self in any business; to represent sometimes by action; to act a part; to play on a musical instrument; as, the players perform poorly; the musician performs on the organ. Mere info på Litteraturhuset førstkommende lørdag.

Den velskrivende Sandra Lillebø interviewer filosof Alain Badiou.

Vagant er et tidsskrift, et arbeidsfelleskap og en særegen livsform, der vi overvurderer litteraturens rolle i verdens utvikling kolossalt. Siger Audun her.

Jenny Högström om Kristine Næss i Vagant 1/09, nu på net + mere.

Anmeldelse af Lone Hørslev: Jeg ved ikke om den slags tanker er normale her. Og her de implicerede, Bukdahl og Löfström.

Hey, baby! Hey, baby! Trikster #3 comin' not-so-straight at ya.

MB: Hittil har den norske utgaven av Le Monde diplomatique vært alene om å prioritere oversettelser fra kontinentet. Hva synes du om at avisen nå mister deler av pressestøtten?

AL: Det er ubegripelig at det skal være viktigere med norskproduserte nesten- og ikkenyheter enn perspektiver som går ut over den lokalpolitiske pragmatikken. Det blir som å sementere oss alle fast til Bjørnstjerne Bjørnons sokkel. Her er Le Monde diplomatique et eksempel til etterfølgelse, med sin ambisjon om ikke bare å speile vår kosmopolitiske virkelighet, men også å være med og skape den.

Dette svarer den unge Lindholm på Morgenbladets spørgsmål i dagens avis. Med baggrund i nyeste Vagant-initiativ.

En lettere fremmedgørende - men ikke uinteressant - oplevelse; jeg sidder alene i et radiostudie uden vinduer og taler med to som sidder sammen i et studie i Oslo. Bok i P2 jager mig rundt. Programmerne ligger her, om Charlotte Roche 09.03.09 og om Kjersti Bale 15.04.09.

Norske Le Monde diplomatique er i klemme. Støtteerklæringer her.

Ladies and gentlemen and little dirty piggies too, årets kritiker her.

At læse et ritualstudie er en ganske anden erfaring end at deltage i et ritual. Antropologens forhold til ritualer kan sammenlignes med litteratens forhold til digte. Man kan hævde, at litteraten tager livet af den levende tekst, og at litteraturvidenskaben tager livet af poesien; tilsvarende kan man sige, at antropologens ritualbeskrivelser er dødkedelige i forhold til de levende ritualer, og at den tekstlige repræsentation distancerer sig fra ritualets kreativitet. Men litteraturkritikeren er også fødselshjælper for digtet, idet kritikken bringer digtet til live for den kollektive bevidsthed. Litteraten og kritikeren læser digtene og sætter dem i omløb. Hvis der ikke bliver taget stilling til digtene, dør de. Det er med andre ord kritikken, der bringer digtene ud i verden og holder dem i live, efter at digteren har ladet dem leve deres eget liv. Kritikken, fortolkningen og kommentaren bidrager til at forløse betydninger, som ligger gemt i digtningen.

Jørgen Østergård Andersen stating the obvious i indledningen til essayet "Rituel performance og æstetik. En gestus i tiden" fra 1993.

Se de søde unge mennesker på Skrivekunst-akademiet her.

Den 31. mai 2008 grunnla vi, Julian Apostata Blaue, Euterpe og Aurora, Storkunstsolteddystaten på Youngstorgets Nordøstkant. Vår nasjon ble kort tid etter okkupert av eksotiske punk-horder med hanekam og av kunstregimet «Happy Days». Derfor manifesterte vi senere Storkunstsolteddystatens eksilregjering i den kreative klasses networksbaserte Dhramsala, på Kunstnernes Hus.

Julian Blaue rocker nationen her.

Jag kunde fortsätta att räkna upp kontakter, insatser och initiativ som ger en helt annan bild än Löfgrens och Thentes av Norden som kultursammanhang. Att litteratur från de nordiska länderna säljer dåligt är bara en aspekt av den anglosaxiska kulturdominans som också håller på att radera ut andra litteraturer från det svenska sammanhanget: den franska, den spanska, den grekiska, den turkiska, den italienska, den tyska, den polska.

Dette skriver Ulf Eriksson som sammen med Magnus William-Olsson på heroisk vis har pumpet energi ind i Fria seminariet i litterär kritik siden 2003.

OMG! Mary Poppins er i Bergens Tidende igen idag.

Henning Gärtner om Lukas Moodysson her.

Vagants Facebook-gruppe har modtaget noget som til forveksling ligner ondsindet spam fra Per Aage Brandt, vældig overraskende. Sidst jeg hørte fra Brandt (den 19. juni 2000) skrev han følgende følsomme ord til mig:

Kære Susanne Christensen,
Det er blevet mig pålagt at meddele dig, at du ikke er blevet optaget på Forfatterskolen denne gang. Men du var med i "semifinalen", og der var tvivl. Jeg vil gerne tilføje for egen regning, at jeg i høj grad tror, dit skriveri kan blive til noget - måske især hvis: du tør slippe det hurtige, fikse, selvforelskede og søde; skrive poesi med vers, der ikke pludrer som luftig prosa (kondensér); finde ud af, hvad det er, du tænker; holde op med at klamre dig til engelske guitarer; sætte ambitionsniveauet lodret op og læse noget ordentligt. For skrive kan du sagtens. Måske skulle du forsøge dig med dramatik; det er en genre, der skræller skribenten af, indtil man kan høre den indre Strindberg. Jeg tror, du kan eller vil kunne kunne.

Anmeldelse af V. S. Tideman: Kockmania Inc her.

Billedet jeg vil frem til er scenen hvor væsenerne kommunikerer via vandtentaklen som lig en lang blækspruttearm af vand snor sig ind gennem undervandsstationen og møder vores heltinde der med forundring ser vandtentaklen ændre form til en gengivelse af hendes eget ansigt.

Meget kritisk kan siges om denne tekst, helt tilbage fra 2003, men jeg liker billedet fra The Abyss, stadigvæk.

Anne Helene Guddals fine tekst om Jonathan Littell her og digt af Athena Farrokhzad og Tova Gerge her.

It's a fact --------------- her til venstre ser vi den kommende rektor på Forfatterskolen i København.

Om Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift her og Wera Sæther her.

Apropos Sarah Kane (som jeg skrev om), Nora Simonhjell får til et par af de ting jeg ikke klarede (som fx at mobilisere ubetinget entusiasme og kommentere Fosses oversættelse) i denne tekst.

There seem to be a lot of zombies and monkeys around here.

Vagant 1/09 er endelig i trykken nu, puh. Udover en massiv sektion om filosofen Peter Sloterdijk har vi bl.a. Jenny Högström om Kristine Næss, Morten Auklend om Simon Stranger, Tommy Olsson om Bruno K. Öijer, Cathrine Strøm om Aki Salmela, UKON om Das Beckwerk, Scott Rettberg om elektronisk litteratur, Øyvind Berg om Øyvind Ådland + nye tekster fra den ådlandske + et uddrag af Peter Laugesens oversættelse af Finnegans Wake + meget mere. Skulle være til at få fingre i fra den 21. april.

Det mest iøynefallende er imidlertid den uredde insisteringen på å undersøke vippepunktet mellom hva det er å fungere og hva det er å bare være, og at de begge nekter å slippe verdien av det formålsløse. Det er befriende hvor rolig og innbitt de gjør alt dette – helt nedpå, uten å ty til ekstrem vold, ekstrem sæx, ekstrem sosial komplikasjon.

Flot kommentar fra Janike Kampevold Larsen her om Cathrine Knudsen: De langtidsboende (x) og Kristine Næss: Hannahs historie med Heddy (x). I det kommende Vagant 1/09 læser Jenny Högström iøvrigt sidstnævnte.

Og vi snakker stadig om dansk litteraturkritik, her & her.

Man debaterer vist dansk litteraturkritik her & her & her.

Anmeldelse af Kjersti Bale: Estetikk – en innføring her.

Hva var ambisjonen til 90-tallets Vagant?

I hvert fall ikke å slå fast at forfattere av typen Ole Robert Sunde og Tor Ulven automatisk var viktigere eller skrev mer «korrekt» enn Roy Jacobsen eller Lars Saabye Christensen. Men en av de viktigste oppgavene vi påla oss selv var å framheve forfatterskap som delvis ble forsømt i offentligheten, samtidig som vi ville uttrykke vår skepsis til litterært reklamespråk og sjablonger av det slaget som florerer i massemediene. Naturlig nok ble vi derfor nå og da ansett for å være langt mer rigide enn vi var, og denne situasjonen trivdes vi dårlig med. Vi ønsket å være med på å utvide det litterære rommet, ikke å gjøre det mindre, sier Hagerup.

Fria Seminariet i Litterär kritik på besøg i København dokumenteres i billeder her og i tekst her (klik på "historikk").

This was fun. Om Charlotte Roche: Våtmarksområder her.

Kari Jegerstedt anbefaler bøger og her brager udsalget løs.

På Nypoesi ligger nu Klassekampens interview med Johan Jönson.

Sean Penn! Sean Penn! Sean Penn! Sean Penn! Sean Penn!, etc.

Hold yer horses! Warning warning, en intellektuel forfatter på spil.

A little diddy on Sarah Kane her. Min primære kilde (udover stykket Fedras kjærleik) er: Love Me Or Kill Me: Sarah Kane and the Theatre of Extremes af Graham Saunders. Her ligger Kanes kortfilm Skin.

Vagantnet hat sich --------------- updatiert.

Anmeldelse af Faïza Guène: Drømmer for gærninger her.

Hanna Hallgren læste på Knøderen i fredags, sammen med Johan Jönson og Kate Pendry. Her er en lille tekst om Hallgren, anno 2005.

Dagens idiom: "like gangbusters", sagt om Miss Stone i To Die For.

I hate to love you/ Love you all the same/ You know baby, driving is a serious game/ I love you/ I know/ I love you/ I know.

Now, that's what they call criticism. I can feel a disco war coming up.

Oh, cool. Postmodernism is dead. Isn't it ironic, don't you think.

Og hva er kunstteori, og hvor går Gjevjons grense for hva som er teori? Hva er det kunstneren gjør når hun lager et arbeid? Bare sanser hun? Om hun også tenker, når går da arbeidet over til teori? Og la oss si at hun tenker så langt at det kan kalles teori, er det da ikke lenger kunst?

Basic questions fra Lotte Konow Lund i dagens Klassekampen, avisen som simpelthen bare ikke får krop og tanke til at hænge sammen.

Den gode Martin Johannes er på læsekjøret, her læses der fx OEI.

So, let me just tell you ... me and Pablo, we go way back. Altså ikke så meget den materielle Pablo ... at skrive en mastergradsopgave om folk er lidt som at sove med dem bag deres ryg, så da forfatteren materialiserede sig - engang i Berlin - var han ... et slags abjekt, you know? Men ... det går bedre nu, altså. Jeg tror fx det er ok at jeg viser de her billeder frem nu (hrm), på trods af de teenageagtige aspekter.

I 2002 vistes en udstilling på Charlottenborg i København, Fundamentalisms of the New Order kurateret af bl.a. Lars Bang Larsen, hrm ... den var en meget god udstilling, synes jeg ... jeg stjal bl.a. en lille rød skumplastmand fra trappen, den var helt dækket af små røde skumplastmænd som løftede deres næver, mens publikum vadede henover dem for at nå frem til udstillingen.

Men altså, der var også en debatplatform på udstillingen, her kunne man sætte sig i et pædagogisk trappemiljø, store kulørte klodser man kunne drapere sig ud over som publikummer, hvilket vi så gjorde, og ... så var der paneldebat, for fulde sejl ... bl.a. deltog ham forfatterfyren Pablo, man diskuterede Nordic fundamentalism og tankerne svirrede.

Der skulle komme en bog i efterkant af udstillingen, men kom den? Nej, der gik hundrede år, eller ... i 2004 dukkede den endelig op, fin og blå, jeg brugte den da jeg skrev mastergradsopgaven om bl.a. Pablos roman Rådhus ... debatten om Nordic fundamentalism står trykt, og det er en bra tekst ... ja ...

Men! Pointen er denne, i dokumentationens ånd, det var først i 2006 at jeg opdagede ... mig selv i bogen! ... hrm ... og altså, ham forfatterfyren Pablo ... så ... og nu findes forfatterfyren på norsk, i et ganske cool neo-situationistisk design ... den seneste bog ... rasende ... og forfatterfyren var i Bergen igår og blev interviewet live on stage, som man bl.a. kan se her, af den unge redaktør Wold.

From: Chemikal Underground
Sent: Monday, October 26, 1998
To: Susannechr@hotmail.com

We have no Jobs. You've got to ask though. Maybe see you @ the 13th Note.
--
Chemikal Underground

Kærlighed is in the air, her & her.

Pablo Lambías er i byen, her & her (same, but different).

Bendik Wold ....... something-something ....... indie rock! ....... something-something

Her er der lidt Ulven og lidt Cuba til folket.

Se iøvrigt Dagens Næringsliv idag, artikelen "Litterær fløyelsrevolusjon" --------------- om bl.a. Gasspedal.

Anmeldelse af Johan Jönson: Efter arbetsschema kan nu læses her.

Litteraturtidsskriftet Vagant har overlevd med stil og storm i to tiår. Det er kanskje fordi leserne enten blir bibelske eller fortørnet i møte med det --------------- skriver BT idag.

In the present exhibition [Allan Kaprow: An Exhibition, Hansa Gallery, New York] we do not come to look at things. We simply enter, are surrounded, and become part of what surrounds us, passively, or actively according to our talents for "engagement", in much the same way that we have moved out of the totality of the street or our home where we also played a part.

Allan Kaprow, fra "Notes on the Creation of a Total Art" (1958)

Anmeldelse af Drude von der Fehr: Når kroppen tenker her.

Wtf, Henrik med slips, sodomi af en tiger, nej, jeg forstår ingenting.

Today on the radio, Christie Brinkley exists and her worries about/ Billy Joel's driving abilities exists.// A lawsuit exists where Catherine Zeta-Jones and Michael Douglas/ are suing Hello! Magazine for publishing poor-quality wedding/ photos.

Juliana Spahrs gentle reworking of Inger Christensen (som vi talte om). And here we make fun of a dead poet, sorry Inger - R.I.P.

Redaktionen på kunstkritikk.no takker for sig, her + her.

Og så hadde den innfunnet seg, denne intime kontakten mellom gjenskinnet fra den elektriske lampen og gjenskinnet fra det hvite papiret, et strålende kosmos var blitt født som hadde hypontisert ham med det blendende lyset sitt, og enda en gang hadde han kunnet skrive en av disse kritiske artiklene som tydet på en større begavelse enn den han faktisk var i besittelse av og som særlig røpet en selv- disciplin som han slett ikke hadde, en selvdisciplin som han ene og alene skyldte det pupilløse, allmektiget blikket fra papiret.
Papirets hvite, blanke himler.

Litteraturkritiker på Dagbladet (en fiktiv dansk avis) Ole Jastrau i et øjebliks epifani. Fra Tom Kristensen: Hærværk, 1930

Oh, yeah --------------- 2009.